Tøffe tider for bildebransjen

Tøffe tider for bildebransjen

Internett snudde bildebyråenes hverdag opp ned. Det kan Scanpix skrive under på.

Norges eldste og største bildearkiv, med en historie som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, befinner seg hos bildebyrået Scanpix, som holder til i VG-huset i Akersgata.

Selve bedriftsnavnet er imidlertid ikke like gammelt. Det stammer fra 1999, da NTBs fotoavdeling og Scanfoto fusjonerte. Nå huser Scanpix vel 60 ansatte, hvorav 12 er fulltidsfotografer. Resten jobber med desking, arkiv og ikke minst it.

- Man kan vel si at organisasjonens struktur kretser rundt databasen vår, forklarer it-direktør Steinar Bakken.

Han har jobbet i byrået siden 1995. Og man skal faktisk ikke lenger tilbake enn det før hverdagen var ganske så annerledes i bildebyråbransjen. Digitalisering av bilder var riktig nok ikke helt nytt, men internett, som i dag utgjør selve kjernen av forretningsmodellen, fantes ikke. I hvert fall ikke slik vi kjenner det i dag. Man hadde ingen lett tilgjengelig database med bilder hvor kundene ved hjelp av et par enkle museklikk kunne søke seg frem til ønsket resultat.

- Faktisk var det i bunn og grunn samme teknologi som ble brukt fra 1920-tallet og frem til 1994, fortsetter it-direktøren.

Sendte bilder analogt

Før internett og oppegående digitale kameraer gjorde sitt inntog, ble bildene behandlet på en ganske annen måte. For det første jobbet det til enhver tid syv til åtte personer i mørkerommet. For det andre var det en omstendelig prosess å overføre bilder til kundene. Da ble bildene sendt gjennom telefonnettet etter at de hadde blitt scannet i en liten negativscanner.

Dersom byråets fotograf skulle dekke et arrangement i utlandet, måtte vedkommende nærmest bryte opp boksen med telekabler på hotellrommet for å kunne koble seg opp. Det tok syv minutter å sende over et bilde i svart-hvitt. Og det var på såkalt "double speed", ifølge desker Per Løchen, som har vært ansatt i selskapet i flere tiår.

Forsendelsene ble tatt opp med båndopptaker, slik at man fikk en fysisk kopi av bildet. Slike analoge forsendelser foregikk altså helt frem til 1994. Nå får ikke lenger Scanpix-fotografene kjeft for å ødelegge hotellenes telefonisystemer, i og med at alt materialet er digitalt.

- Det første bildet i databasen vår som er tatt med digitalkamera mener jeg er fra 1996. Men det var ikke før rundt årtusenskiftet at digitale kameraer ble gode nok til å overta for tradisjonell film, sier Bakken.

En reell utfordring for dagens Scanpix er prising av bilder. Les videre på neste side!

Les om:

Foto/video