Vidvinkel eller tele?

Vidvinkel eller tele?

DIGITALFOTOSKOLEN, del 7: Hvis du en vakker dag skulle møte Mona Lisa i levende live, ville du bruke vidvinkel eller tele for å ta portrettfoto av henne?

3x zoom, fra moderat vidvinkel til moderat tele, er standard på de aller fleste digitalkameraer. Hva kan vi gjøre innenfor disse rammene?

Vi har allerede vært innom dette med at brennvidde er noe som blant annet avhenger av størrelsen på minnebrikken og at seks millimeter og 35 millimeter brennvidde i praksis kan gi samme bildevinkel.

Forutsetningen er at førstnevnte objektiv sitter på et kompakt digitalkamera med liten bildebrikke og at sistnevnte sitter på et godt, gammeldags filmbasert speilreflekskamera – eller et fullformat-digitalkamera.

I våre dager betyr dét et digitalkamera med en bildebrikke som er omtrent like stor som det gamle 35 mm-filmformatet. Canon EOS 5D og Nikon D3 er eksempler på slike kameraer.

La oss derfor gjøre som hos Digital Photo Review, kanskje mer kjent som dpreview.com , et av verdens beste oppslagssteder for informasjon om digitale kameraer. Vi later som om fotoverdenen fortsatt er i 35 mm-format og gir blaffen i hva som står på selve objektiv.

I resten av denne artikkelen opererer vi derfor med 35 mm som moderat vidvinkel, 50 mm som normalbrennvidde (selv om det korrekte tallet fra 35 mm-filmens dager egentlig skal være cirka 43 mm) og 105 mm er moderat tele, typisk det man i gamle dager kalte portrett-tele.

LES OGSÅ: Slik kjøper du digitalkamera

Det er dette samlede brennviddeomfanget, fra 35 til 105 mm, som de fleste kompaktkameraene rekker over, selv om det i dag er begynt å komme utvidelser både i vidvinkel- og teleretningen.

De billige «kit»-objektivene som følger med speilreflekskameraer i forbrukerklassen dekker også gjerne 3x zoom, men med litt bedre vidvinkel, gjerne tilsvarende grovt regnet 28-85 mm, noen med 28-105 mm.

Ikke bare avstand

Mange har lett for å tenke på brennvidde i sammenheng med avstand. Man bruker vidvinkel for å ta bilde av noe som er nær fotografen og tele for å ta bilde av noe som er langt unna – man «zoomer inn på motivet i det fjerne».

Vidvinkel 27 mm.

Normal 43 mm.

Normal og litt til - 51 mm.

Beskjeden tele - 75 mm.

Moderat tele - 105 mm.

I tillegg er vidvinkel noe man bruker for å få med mest mulig av forholdsvis nære gjenstander, personer og så videre. Med andre ord ønsker man mest mulig vidvinkel når man fotograferer i trange omgivelser.

Kompaktkamera

Forbruker-speilrefleks

Fullformat-speilrefleks

4,6

18

27

7,3

28,6

43

8,5

33,3

50

8,9

35

52,5

12,7

50

75

14

55

82,5

17,9

70

105

Ulik brennvidde avhengig av kameratype kan gi omtrent samme perspektiv og bildeutsnitt. Millimeter-tallene er eksempler og derfor omtrentlige verdier, for dagens bildesensorer kommer i mange ulike størrelser.

Naturligvis er alt dette korrekt, men det dekker likevel bare en del av sannheten.

LES OGSÅ: Tåler Nikon D300 en røff vinterferie?

For ulike brennvidder dreier seg vel så mye om perspektiv. I Bokmålsordboka er dette definert som «dybdevirkning» eller «den måte noe tar seg ut på fra et bestemt sted».

Tradisjonelt portrett tatt med 105 mm brennvidde («portrett-tele»).

Det samme portrettet tatt med 27 mm vidvinkel.

På de to bildene ovenfor er det Ikke så store forandringen ved første øyekast, men ved nærmere ettersyn er perspektivet helt annerledes. På vidvinkel-versjonen er de delene av motivet som er nærmest kameraet, relativt mye større enn de delene som ligger lenger unna.

Bilde tatt fra stedet hvor telebildet ble tatt, men her i vidvinkelmodus. I prinsippet samme perspektiv som teleportrettet, men det virker jo ikke slik, siden det er med så mye mer på bildet.

Det gjelder altså å bruke zoomobjektivet til mer enn bare å justere utsnittet av motivet på en bekvem måte. Når du skifter fra vidvinkel til tele, skifter du også perspektiv – i noen sammenhenger ganske dramatisk.

Bryt reglene!

En tommelfingerregel er for eksempel at du skal ta portretter med moderat tele, 80-105 mm eller der omkring. Jo da, til passfoto og mange andre typer portretter er dette helt riktig. Det er en passe betraktningsavstand som gir de riktige proporsjonene mellom portrettpersonens forskjellige fysiske attributter. Dessuten bidrar det, som vi har vært innom tidligere, til at det er lett å gjøre bakgrunnen uskarp, slik at den ikke trekker oppmerksomheten fra hovedpersonen.

Men et godt portrett kan gjerne også fortelle noe mer enn bare om hvordan personen ser ut i standard oppstilt fotopositur. Med vidvinkel kan du få dramatisk annerledes perspektiv. Du kan misbruke perspektivet til å lage en karikatur, naturligvis – det er lett å få nesen til å se usedvanlig stor ut ved å gå nært innpå fjeset med en kraftig vidvinkelinnstilling.

Hva er et portrett?

Det ble mye om portrett i dette kapitlet. Da bør vi kanskje ta med at en del fotografer fortsatt krangler om hva som egentlig er et portrett.

Noen holder fast ved at det skal være et personbilde i høydeformat med utsnitt maksimalt som i maleriet av Mona Lisa – ansiktet og overkroppen med hender og armer, men ikke mer. Denne oppfatningen har spredt seg langt inn i dataverdenen, der vi velger landskaps- eller portrettformat i skriveroppsettet når vi skal kjøre ut utskrifter, selv når det dreier seg om et regneark eller et tekstdokument uten noe som helst slags «portrett» i.

Andre, for eksempel den kjente norske fotografen Dag Eivind Thorenfeldt, holder høylydt fast på at ordboksdefinisjonen av portrett er «bilde av en person». Han tar derfor gjerne portretter i helfigur.

Et tradisjonelt Mona Lisa-portrett, hodet, ansiktet og overkroppen med armer og hender, men ikke mer. (Ill.: Istockphoto)

Hvis du også velger å gjøre det av og til, får du kanskje erfare at det gode portrettet ikke nødvendigvis forutsetter 105 mm brennvidde.

LES OGSÅ:

Dyrt speil fra Panasonic

Pentax utfordrer speil-markedet med K20D

- EOS 450D er en kraftig forbedring

Olympus E-3 imponerer

Neste kapittel

Nye kapitler i Digitalfotoskolen vil bli lagt ut her på PCWorld.no hver helg utover våren 2008. I tillegg til de 11 kapitlene som er blitt publisert i PC World Norge, er nye kapitler under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. De vil bli lagt til listen etterhvert.

I neste kapittel ser vi nærmere på brennvidde og zoomobjektiver.

Her er kjøreplanen for de 11 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3 sto i PC World nr. 9/2007 og tok for seg varme og kalde farger og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 sto i PC World nr. 10/2007 og handlet om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5 sto i PC World nr. 11/2007 og tok for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 sto i PC World nr. 12/2007 og handlet om å kontrollere lukkertiden.

Del 7, dette kapitlet, dreier seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8 tar for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10 er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Del 11 handler om hvordan du berger håpløse bilder.

Les om:

Foto/video