Vil fritt kanalvalg gi større valgfrihet?

Vil fritt kanalvalg gi større valgfrihet?

Det er mange meninger om "åpne nett", og med det "fritt kanalvalg". Det kan få konsekvenser mange ikke har forutsett.

Høyre har i Stortinget tatt til orde for utreding av fritt kanalvalg i tv-distribusjonsnettene. Fritt kanalvalg innebærer at forbrukerne skal kunne velge å motta bare de kanalene de selv ønsker å kjøpe (kan velges enkeltvis av den enkelte forbruker).

"TV-distribusjonsnett" er i dag først og fremst Satellitt (Canal Digital og Viasat), Kabel (først og fremst Canal Digital og GET), det digitale bakkenettet (NTV/RiksTV), noe på xdsl via Next Gen Tel, og via fiberbasert bredbånd (først og fremst Lyse Tele AS med sine mer enn 30 partnere over hele landet innen Altibox"-konseptet).

Høyres forslag er en del av en debatt som har pågått en stund, om fordeler og ulemper med åpne nett og med fritt kanalvalg. Debatten avspeiler en tradisjonell konflikt av samme type som man har i dagligvarebransjen, og i en rekke andre bransjer, om fordeling av penger mellom forskjellige ledd i verdikjeden.

Medietilsynet fikk i 2007 i oppdrag fra Kultur og kirkedepartementet å utrede fritt kanalvalg. Utredningen ble publisert i oktober i år.

Medietilsynet konkluderer med at:

- Det vil uavhengig av eventuelle reguleringer gå retning av friere kanalvalg for forbrukerne.

- En regulering i retning av fritt kanalvalg forutsetter at samtlige nett er digitalisert, noe som først vil være tilfellet i 2010 – 2011.

- Tilsynet er i utgangspunktet for et fritt kanalvalg, men peker på en del hensyn som taler mot en markedsregulering for å oppnå dette.

Hensyn som i følge (min tolkning av) Medietilsynets utredning taler mot en markedsregulering, er:

- Redusert tilslutning for enkeltkanaler vil medføre reduserte reklameinntekter, som neppe kan oppveies av økt brukerbetaling for kanalen.

- Redusert abonnementstall for en fjernsynskanal vil sannsynligvis medføre økt rettighetsvederlag og høyere pris per kanal for å oppveie bortfall av reklameinntekter, og medfølgende risiko for bortfall av kanaler eller innholdsmessig redusert kvalitet.

Oppsummeringsvis konkluderer Medietilsynet med at "En tilbudsstruktur som i større eller mindre grad består av pakker, fremstår per i dag som den mest tjenelige forretningsmodellen for kommersielle kringkastere og distributører."

Pakkestrukturen i tv-markedet har en del funksjoner som man ikke uten videre bør regulere bort.

De fleste "grunnpakkene" består av et sted mellom 20 og 30 tv-kanaler. Av disse er noen sterke merkevarer som "alle" vil ønske å ha i sitt tv-tilbud, mens andre er mindre nisjekanaler, som kun et fåtall ville velge om de hadde fritt valg. Ved at noen sterke merkenavn kombineres i pakker med slike nisjekanaler, får også de nisjekanalene som inngår i pakken en høy distribusjon, og dermed høyere inntekter fra reklamemarkedet enn de eller ville fått.

Dette er for eksempel åpenbart årsaken til at TV2 (med en av de aller sterkeste merkevarene i det norske tv-markedet) er for fritt kanalvalg. Samtidig er det imidlertid slik at TV2 selv ønsker å koble sine egne kanaler sammen og selge dem som en "TV2-pakke" til forbrukerne (hvor ble det av det frie kanalvalget?).

En rekke av nisjekanalene stiller i forhandlinger om distribusjonsavtaler gjerne som vilkår for å inngå avtale at de skal ligge i de mest attraktive pakkene (med høyest abonnementstall). Det er jo slik at utenlandske nisjekanaler ikke har noen plikt til å la seg distribuere, og hvis antall seere blir for lite, blir det norske markedet uinteressant og det går som Medietilsynet frykter: Mediemangfoldet blir redusert.

I tillegg har Telenor, Lyse Tele AS og andre som bygger infrastruktur i stor stil på egen risiko påpekt at om de ikke kan sikre visse inntekter knytte til sine tilbud i "lukkede nett", vil takten i infrastrukturinvesteringene reduseres. Det vil sinke utbyggingen av fullverdig bredbåndsinfrastruktur.

Det er vel ikke dette Høyre ønsker?

Foto/video