Fra guru til MAMMUT

Fra guru til MAMMUT

Han blir hissig når folk ikke lærer av sine feil. Men at Une Amundsen rappet produkt-navnet hans, vil han ikke bråke om.
Ring ring. Etter fire og en halv gang svarer det.

-- Er du på vei, eller?

-- Ehh, ja. Er bare et minutt unna. Kommer nå!

Løpende iført mørk dress kommer han heseblesende inn. På oppfordring kaster han slipset og rekker samtidig å knipse til seg en Farris fra servitøren.

-- Det er den tredje investor-presentasjonen idag, skjønner du. Tok litt lenger tid enn først antatt.

Det har blitt mye for Eilert Hanoa i det siste. En normal arbeidsuke ligger på mellom 70 og 80 timer. Nå er det blitt noe mer. 33-åringen med 20 års (!) erfaring fra programvare, prøver å lokke nye investorer inn i selskapet han startet for nøyaktig ti år siden. Til tross for at selskapet fyller rundt år, er det ikke mye tid til jubileum. Nå skal han på børs og vil selge syv millioner aksjer før noteringen. Da blir det lange møter med dresskledde menn.

Men salg er noe han kan. Med plansjer, brosjyrer, grafer og tegninger så forklarer han så ordene hagler ut av munnen hans. Det begynner å bli sent på ettermiddagen. Likevel holder han et vanvittig tempo.

-- Sjefer som ikke skjønner at de er selgere, skulle vært sparket for lengst, rekker Hanoa å skyte inn mellom to setninger.

Møter med journalister er ikke det eneste han ikke har rukket. Han rakk ikke å fullføre siviløkonom-studiene på BI heller. Det var et selskap han måtte starte. Før det var for sent.

-- Jeg manglet blant annet faget organisasjon- og ledelse 3. Men jeg hadde ikke tid. Skulle vi starte, så måtte vi starte da.

Tjente millioner

Det var 1994 og Windows 95 ble sluppet. Programvare ble stadig enklere og mer brukervennlig. Og Hanoa så at det var et behov for regnskapsprogrammer som også var enkle. Men først og fremst billige. Det var ingen tid å miste. Guru Software var født.

Allerede da hadde Hanoa 10 år på baken i programvarebransjen. Men han hadde ikke sittet stille.

Som 14 åring fikk han og kompisen Marius Kjeldahl jobb hos pc-leverandøren West Computer. Arbeidet besto i å lage programvare for de med lese- og skrivevansker som ble solgt sammen med pc-er som West solgte.

Men West Computer ønsket ikke å satse på programvare. Derfor startet han og kameraten sitt eget selskap som de kalte PC Land. I en alder av femten år solgte de egen og andres programvare. Selv om løsningene var av den enkle sorten og sånn som i dag du får gratis mange steder på internett, var det god butikk. I 1987, da gutta fylte 17 år, solgte de for fem millioner og satt selv igjen med halvparten.

Men pengene ble ikke brukt på bil eller andre luksusgoder. Når han ble gammel nok, kjørte Hanoa rundt i en sliten Ford Escort. Pengene ble brukt på nye prosjekter.

Une rappet navnet

Et av dem het Super-WP. Ti år før programvarebransjen hadde hørt om crm, laget Hanoa et slags mini-crm-produkt. Med programmet kunne kundene bruke tekstbehandlerprogrammet Word Perfect til å lage enkle kundelister og adresseoversikter.

Nå villle Hanoa gjøre Word Perfect enda enklere å bruke. Derfor lagde han en meny, slik at brukerne ikke trengte å bruke vanskelige dos-kommandoer når de skulle bruke programmet. Meny-løsningen kalte han Super-Office.

Hanoas Super-Office ble lansert to år før Une Amundsen etablerte sitt selskap under samme navn.

-- Det var litt pussig det der at han tok samme navn. Men dette er lenge siden og det har aldri vært grunnlag for noen konflikt, sier Hanoa.

Det ene prosjektet avløste det andre. I 1993 hadde Hanoa suksess med skatteprogrammet win-skatt. Men han ville skape noe mer.

-- Det var en vrimmel av ulike regnskapsprogrammer på 90-tallet. Men ingen var spesielt brukervennlige og dessuten var de dyre, sier Hanoa.

Idéen var å lage brukervennlige og billige regnskapsløsninger som "hadde alt". Dette er oppskriften den dag i dag. Enkle programmer som skal ha det beste forholdet mellom pris og ytelse. Pengene som var nødvendig for start av Guru Software, spyttet han i selv. Det var opptjent kapital etter ti år i programvarebransjen.

Manglet penger

To år senere, i 1998, var det tomt. Uten bekjentskaper i investormiljøer ringte han på måfå til meglerhuset Alfred Berg. Han fikk napp på første forsøk. Meglerhuset hadde kontakt med et knippe finanskjendiser. De ville satse på norsk programvare.

Investorene Tor Aksel Voldberg, Petter Stordalen og Per Espen Skippervold bidro til at Hanoa fikk syv millioner å rutte med.

-- Hadde ikke disse satset den gangen, ville vi aldri eksistert i dag, sier Hanoa.

Dette er noe Hanoa også synes er tøffest med å være gründer i Norge. Han mener svært mange har en forutinntatt holdning om at man i Norge ikke skal klare å skape bedrifter.

-- Jeg tror det kunne vært flere nordmenn som kunne lykkes hvis ikke den generelle holdningen til gründere var så negativ, sier Hanoa.

Spesielt bedre er det ikke at han alltid har vært yngst. Da krever det at han jobber litt ekstra for å sette seg i respekt.

-- Det er som med idrettsstjerner. De som blir best må trene dobbelt så mye som de andre.0

Ingen ny bil

Men i motsetning til mange idrettsstjerner, har ikke Hanoa blitt særlig rik. Foreløpig har han ikke solgt seg ned i selskapet og vil heller ikke gjøre dette når selskapet går på børs. Til tross for at flere anbefalte ham å selge seg noe ned, mente Hanoa at det ville sende feil signaler.

-- Det første du gjør når du tar på deg jobben som kaptein, er ikke å finne deg en livbåt.

Men selv om Escorten er byttet til fordel for en middelmådig BMW, blir det ingen ny bil på Hanoa når Mamut går på børs.

-- Jeg registrerer at flere gründere pøser ut aksjer og kjøper sportsbiler og landsteder. Jeg ser på børsnoteringen som en milepæl, og vil heller levere etterpå.

Enkelte mente at Mamut burde vært børsnotert for lenge siden. Spesielt rundt 2000, da dotcom-feberen herjet, var flere meglerhus interessert i å få Hanoa & Co på børs. Da var også prisen på selskapet til Hanoa høyere enn idag. Likevel ble han heller ikke da fristet til å selge aksjer.

-- Mange brukte dotcom-tiden til å bygge egen formue. Vi benyttet istedet den tiden til å bygge bedriften.

De 30 millioner kroner som selskapet fikk inn i dotcom-tiden har idag bidratt sterkt til å realisere selskapets satsning i Sverige, England og Nederland.

Blir sittende

Børsnotering og ti år til tross. Hanoa planlegger ønsker fortsatt å lede selskapet i mange år fremover. Regelen om at gründere må stille sjefsstolen til disposisjon for mer erfarne ledere når selskapet blir mer modent, har han ingen sans for.

-- Enkelte har en trang til å sette likhetstegn mellom en gründer og en oppfinner. Det synes jeg ikke er riktig. En gründer er like mye en entreprenør. Å være entreprenør dreier seg like mye å bygge en helhet rundt et produkt som å komme på ideen. I USA er man enig om at bak de mest suksessfulle store virksomhetene står en entreprenør, sier Hanoa.

Andre mener også at en god leder kan lede hvilken som helst selskap. Det er Hanoa uenig i.

-- Ingen ville foreslå at en god håndballtrener skal trene landslaget i fotball, sier Hanoa.

Han mener det er viktig at lederen er genuint interessert i alle deler av den virksomheten han leder.

-- Det er nødvendig for å bli best i klassen.

Tåler ikke feil

Slike diskusjoner engasjerer Hanoa, og han innrømmer at han gjerne blir sint på jobben.

-- Det irriterer meg hvis jeg ikke gjør det godt nok og jeg vet at jeg kan bedre. Jeg tåler heller ikke folk som ikke lærer av sine feil. Folk som feiler to ganger gjør meg forbanna.

-- Gir du uttrykk for det overfor de du jobber sammen med også?

-- Ja. Man kan ikke være hårsår i arbeidslivet. Det er så typisk. Man kan for eksempel kritisere en fotball-trener både opp og ned hvis laget har tapt en kamp. Men et prosjekt som har vært ledet dårlig, så er det plutselig så mye hysj, hysj, sier Hanoa.

Hanoa kikker på klokken. Han skal være i et nytt møte om fem minutter. Likevel bestiller han en ny kaffe latte.

-- Hva er det som får deg til å slutte å prate?

-- Enten at jeg eller de som hører på sovner. Men da snakker jeg bare høyere, sier Hanoa.