Fra trainee til sjefsspire

Fra trainee til sjefsspire

DND: Er virkelig traineene gudesendte kolleger som fortjener rød løper til sjefstolen?

Av Rolf Nævra, daglig leder, Magellan Consulting

For en tid siden ble jeg sittende ved siden av en kar som er ansvarlig for traineeordningen i et stort, børsnotert selskap. Han fortalte at selskapet hvert år tar inn en håndfull personer, traineer, som er nyutdannede kandidater med en MBA eller en mastergrad innen et annet fagområde, blant annet jurister. Jeg fikk inntrykk av at kandidater fra Handelshøyskolen i Bergen og fra BI er solid representert. Ordingen er populær blant studentene, og selskapet får omtrent hundre søknader for hver plass som skal fylles.

Hvordan velger dere ut de rette kandidatene blant så mange søkere? spurte jeg.

- Vi legger mye vekt på karakterer, og på tillitsverv og utenomfaglige aktiviteter under studiene. De beste kandidatene må ta en evnetest og en ferdighetstest. Det er fint med gode karakterer, men vi vil helst ha de kandidatene som har fått gode karakterer uten å anstrenge seg for mye under studiene.

Jaha? Og så?

- De som skårer best på testene må skrive en søknad og begrunne hvorfor de ønsker å komme inn på traineeordningen. På bakgrunn av søknadene inviterer vi et tyvetalls studenter til intervju, og vi gir tilbud til en håndfull kandidater. Alle takker ja! Jeg har aldri opplevd at noen sier nei!

Tar dere inn flere nyutdannede hver høst enn de som kommer inn på traineeordningen?

- Ja, absolutt, og de starter i ordinære stillinger.

Hvordan er forholdet mellom traineene og de som starter direkte i vanlige jobber? Blir traineene sett litt ned på siden de må igjennom et opplæringsprogram? (Dumt spørsmål¿)

- Å nei! Traineene rager skyhøyt over de andre! Tenk på den utvelgelsesprosessen de har vært igjennom! Og de får en egen mentor, de går igjennom et eget program og så videre. De stiller i en helt annen klasse enn de andre nyutdannede som tas inn. De er A-laget, kremen!

Er dette så smart?

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette fungerte i praksis, så noen dager senere ringte jeg en bekjent som jobber i konsernet, og som jeg anser som en fornuftig person. Jeg refererte den informasjonen jeg hadde fått, og spurte om erfaringene var gode, og om dette var en lur måte å rekruttere på.

Det ble ganske stille i telefonen. Det var tydelig at dette var en ordning som det knyttet seg mye prestisje til, og at man måtte uttale seg med varsomhet. Etter en del prat kom imidlertid erfaringene fram. Om blaserte traineer, om traineer som hadde problemer med å omstille seg til en vanlig jobb, om misstemning blant andre ansatte med mer. Det var ganske vond lukt som kom gjennom telefonrøret.

Vel, hva kan man vente, hvis man tar en student fra NHH, hvor studentene pleier å ha ganske god selvtillit (for å si det forsiktig), forteller ham at han er utvalgt som en av hundre søkere, gir ham en egen mentor, tilgang til toppledergruppen i et stort konsern og på alle andre måter behandler ham som om han er sendt fra Gud? En ting er at det virker negativt for andre ansatte og for arbeidsmiljøet, men det er faktisk også grunn til å spørre om det er en god og smart start på arbeidslivskarrieren for den personen det gjelder.

I it-bransjen har jeg blitt kjent med andre ordninger, hvor alle nyutdannede går igjennom samme traineeprogram. Programmene varer ikke like lenge som ordningen ovenfor, og de har ikke like mye prestisje, men jeg har inntrykk av at de fungerer godt. Både for de studentene som starter, for kollegaene og for arbeidsmiljøet.

Vel, det er interessant å se hvordan store konsern opptrer. Noen ganger finner de på smarte ting. Andre ganger gjør de rare ting som ingen helt skjønner hvorfor de gjør. Og så er det noen ganger de gjør noe som bare er dumt, og ikke noe mer.