Framtidsfjernsyn til alle - uten statsstøtte

Framtidsfjernsyn til alle - uten statsstøtte

Norges televisjon har søkt om å få bygge ut og drive et digitalt fjernsynsnett på vanlige kommersielle vilkår ) uten at det koster Staten en krone.

Flere av Computerworlds journalister har etter hvert kommentert utbyggingsplanene for digitalt bakkenett for fjernsyn. De fleste har sett at flertallet trolig vil gi klarsignal for utbygging når saken kommer opp til behandling i Stortinget 26. februar og vært opptatt av hvordan IKT-bransjen kan utnytte mulighetene som åpner seg. Michael Oreld skiller seg ut ved å være imot.

Dessverre baserer han også sin argumentasjon på misforståelsen om at Staten skal betale de 950 millionene bakkenettsutbyggingen koster. Det er så galt som det kan bli. Norges televisjon har søkt om å få bygge ut og drive et digitalt fjernsynsnett på vanlige kommersielle vilkår - uten at det koster Staten en krone.

Oreld vil at "De som vil ha digital-tv kan betale for det selv". Og det er akkurat det som er opplegget. NRK, TV2 og andre tv-kanaler betaler for nettet ved å kjøpe seg landsdekkende distribusjon for sine kanaler.

Og brukerne av tv-signaler fra bakkenettet, betaler sin del ved å kjøpe den nødvendige digital-tv-boksen til 13-1500 kroner. Det digitale bakkenettet er et selvfinansierende prosjekt som, i motsetning til for eksempel bredbåndsaktørene, ikke kommer til politikerne for å be om penger - bare for å be om konsesjon til å bruke eteren til å konkurrere på like linje med andre digital-tv-distributører via kabel, satellitt eller bredbånd.

Hvorfor skulle politikerne si nei til utbygging av et digitalt bakkenett når det ikke koster Staten fem øre?

Fordi det det fører til at distriktsNorge nå endelig får tilgang til både NRK2, 15-18 tv-kanaler i abonnement og nye digitale tjenester som elektronisk programguide, super-tekst-tv og annen merverdi? Eller fordi det åpner for en alternativ leverandør av multikanal-tv som tvinger kabel- og satellitt-tv-operatørene til å konkurrere skikkelig om brukerne på innhold, pris og brukerservice? Det er neppe god forbrukerpolitikk å argumentere mot slike forbedringer for folk flest. Jamen, skriver Oreld, tv-interaktiviteten og de elektroniske programguidene via kabel og satellitt går så tregt at det er håpløst. Ja, det sier noe om forbedringspotensialet og behovet for konkurrerende tilbud.

For tregheten i de tidlige versjonene av disse tjenestene skyldes bare at man ikke har satt av tilstrekkelig utviklingsressurser og distribusjonskapasitet til å gjøre disse tjenestene brukervennlige. Det vil Norges televisjon gjøre.

Jamen, fortsetter Oreld, hvorfor kan ikke de som absolutt vil ha digital-tv kjøpe en satellitt-pakke til én krone. Ja, ja. De fleste har etter hvert oppdaget at de som 8gir bort8 mobiltelefoner eller digital-tv-bokser gjerne henter inn igjen sine kostnader med god fortjeneste gjennom dyre tjenesteabonnementer med lang bindingstid.

Faktum er at det klart rimeligste digital-tv-alternativet etter alt å dømme vil bli å kjøpe bakkenettsboksen til 1300 - 1500 kroner og siden ta inn de norske frikanalene med tilleggstjenester uten noen form for ekstra årsavgifter.

Stortingsflertallet gir trolig klarsignal for bakkenettsutbygging 26.2, mens Michael Oreld går imot. Akkurat i denne saken tror jeg faktisk det er politikerne som viser den beste evnen til å vurdere mediestrategi og folks behov og ønsker.

Rolf Brandrud, informasjonsansvarlig i Norges televisjon