Illustrasjon: iStock

CATCH-22: Budsjett-balansering er Catch-22, damned if you do, og damned if you don't. Illustrasjon: iStock

Budsjetter og virtuell virkelighet

FRANKS FRITEKST: Jeg er på vei gjennom parken med retning den brune kaféen på Oslos østkant, hvor jeg skal tilbringe kvelden med gode venner.

Som oftest starter jeg her med å beskrive årstiden, været og parkens tilstand. Det gir ingen mening lenger. Bare de siste ukene har vi hatt de fleste årstider med ditto tilstander i parken. Det eneste som tyder på at det er vår, er at det er blitt lysere og at fuglene synger med større iver enn en nyansatt telefonselger.

Vel innenfor døren, sitter Konsulenten og Elge ved stambordet. Konsulenten er som kjent hyret inn i stort firma til dobbelt honorar, mens Elge er hans assistent. SysAdmin01 og SysAdmin02 tilhører den faste kretsen; han første jobber i en bedrift som har hovedkontor i Sør-Frankrike, og avdelingskontorer ved sjefens to andre feriesteder, han andre har flere sertifiseringer og titler enn de fleste og visittkort med alskens trebokstavsforkortelser.

Elge heter Helge og har fått klengenavnet på grunn av sitt binære forhold til alkohol; først ned, så opp. Jeg spurte hvorfor han var med, og Konsulenten svarte:

- Her bedrives voksenopplæring.

I det samme dukket adminene opp, og fikk med seg svaret. Omtrent i kor kom det:

- Prøver du å forklare vår unge venn hvordan du klarer å balansere et utall hatter, luer og andre hodeplagg hos kundene dine? Hvor mange avdelinger er du egentlig hyret av der du jobber nå?

- Ingen perfiditeter, takk. Jeg holder høy standard etisk og moralsk, og selv om jeg i enkelte internmøter nok sitter på alle sider av bordet, kunne jeg ikke tenke meg å fakturere samtlige oppdragsgivere på én gang som visse andre, svarte Konsulenten.

- Greit, sa SysAdmin01. Du får fakturere som du vil, men du teller vel ikke timer nå som vi er på kafé?

- Jeg bedriver voksenopplæring, det er en jobb. Og den faktureres.

Det viste seg at denne opplæringen besto i å forklare Elge hvordan en bedrift fungerer, og i særdeleshet de forskjellige avdelingers rolle. Særlig it-avdelingen, og særlig når det skal budsjetteres. Økonomiavdelingen i bedriften hadde fått det for seg at Konsulenten var innleid, og at Elge var rett gutt/mann til å sette opp it-avdelingens budsjett. Fast ansatt som han er.

- Jeg bare gjør så godt jeg kan, jeg. Elge så litt mismodig ut.

- Så gjentar jeg: Har it-avdelingen et budsjett på en halv million, og du bruker 400.000, så skjer hva, spurte Konsulenten.

- Da får jeg vel ros for å ha gjort en god jobb, svarte Elge og så ned.

- Nei, det gjør du ikke. Du får kjeft for å ha overbudsjettert, og får et budsjett på 350-400 laken neste år. Og skulle du bruke hele budsjettet, får du en liten klapp på skulderen. Og et budsjett neste år som minst er kuttet med fem prosent. Da skal det spares. Og hvis du sprenger budsjettet, får du en helvetes kjeft og risikerer å miste jobben, formante Konsulenten.

- Dette er jo helt Catch-22. Damned if you do, og damned if you don't. Elge så litt skremt ut.

- Det er godt du har kontakt med en erfaren konsulent og pedagog som meg, skrøt Konsulenten.

Sørg for at pengene er brukt før maset begynner.

- Får jeg prøve meg, skjøt SysAdmin01 inn. Og fortsatte: Om du greier å få ledelsen med på et lekkert budsjett fordi de ser for seg nye pc-er, nettbrett, smartmobiler og alskens gadgets, så sørg for at pengene er brukt før maset begynner. Du må vite at den slags typer handler trikkebillett i Narvesen og deretter trekker opp et apparat til nærmere ti tusen for å ringe hjem og si de kommer snart.

- Helt riktig. Det er ingen vits i å kaste perler for svin. Du får ducke etter hva det betyr, sa Konsulenten.

Er det forresten flere enn han som har sluttet å google eller gugle og i stedet benytte seg av DuckDuckGo?

- Hvordan bruker vi budsjettet riktig da, spurte Elge.

- Min tur, meldte SysAdmin02. For det første gir du blaffen i budsjettet. Du beregner selv hva som trengs og handler ut fra det. Trenger du for eksempel en ny backup-løsning, så "mister" du en presentasjon som en i ledelsen har jobbet med i flere dager. Du vet at de ikke tar egne backuper. Når du så får nevnte på tråden med flere atmosfærers blodtrykk og pustevansker, sier du at dette gamle backup-systemet dessverre ikke finner tilbake. Du bare må ha et nytt.

- Og når hurtigbevilgede midler regner over deg, bestiller du det du skal ha, og "finner" filen til hjertepasienten, avsluttet Konsulenten.

- Så ringer det ut, ropte jeg og ba om en runde finansiert av Konsulentens voksenopplæringsbudsjett.

Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.

Les om: