Informasjon, lissom?

PLASS TIL ALLE: I motsetning til TV er ikke nettet blitt overfylt av noe som helst. Det er plass til alt og alle. Selv om det er mye sludder og vrøvl, er det også massevis av kunnskap tilgjengelig for nesten alle, skriver Frank Johnsen. (Foto: Istock)

Informasjon, lissom?

Når data møter kommunikasjon får vi informasjonsteknologi. Men hvorfor blir vi ikke mer informerte?

Er det noen som husker Ken Olsen og Digital Equipment Corporation (DEC)? Olsen og DEC var blant de mange banebrytende pionerene i databransjens barndom. Olsen er eller kjent for en del uheldige sitater, som muligens kan være ført videre ut av kontekst. Ett av dem er: "Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin hjemme".

Han skal også i en lengre tale ha tatt for seg internett og mulighetene det kunne gi. I denne talen uttrykte han et håp om at det ikke ville bli fylt opp med søppel og vrøvl i stedet for å bringe menneskeheten mer kunnskap og lærdom. Dette i motsetning til TV, som mange hadde sett for seg skulle bringe kultur og kunnskap til folk, men som endte opp med stort sett fordummende vås og reklame.

Har du sett amerikansk tv skjønner du hva han snakket om. Selv slår jeg aldri på TV-en når jeg tar inn på hotell der borte. Det medfører bare depressiv reaksjon og ønske om å kunne slappe av en hel kveld med kontinuerlige Grandiosa-reklamer.

Selveste internett

Jeg husker også entusiasmen mange også følte da vi fikk tilgang til internett på begynnelsen av nittitallet. Vel hadde vi hatt tilgang til online-tjenester i flere år med såkalte bulleting board systems (BBS), epost hadde vi også selv om det kunne ta en dag eller to før den kom frem.

Men selveste internett med sine utallige diskusjonsfora, enorme mengder datafiler fulle av informasjon, muligheten til å diskutere i sanntid med IRC, finne venner med Finger og ikke minst å kunne følge hyperlenker med nettleseren Lync.

Det var noen herlige år med fremtidsoptimisme og ganske nerdete. Så kom nettleseren Mosaic. Den ga oss et grafisk grensenitt til nettet. Da kom også bilder og musikk. Og etter hvert som linjene ble raskere ble video populært. Mange syntes det var ille at "massene" skulle få tilgang til nettet, men sånn er det støtt. Som når mange var i mot mobiltelefoner i sin tid.

Og utviklingen har gått sin gang. I motsetning til TV er ikke nettet blitt overfylt av noe som helst. Det er plass til alt og alle. Selv om det er mye sludder og vrøvl, er det også massevis av kunnskap tilgjengelig for nesten alle. "Nesten" fordi nettet blir sensurert i flere land.

"Bevis"

Det som imidlertid er et stort paradoks er at så mange ellers fornuftige mennesker forfølger åpenbare blindspor som alskens konspirasjonsteorier de finner "bevis" for på nettet. Selv om det er tilgjengelig tonnevis med materiale som tilbakeviser chemtrails og alskens hemmelige selskaper, er det forbløffende mange som går for de mest usannsynlige teorier.

Som at terroraksjonene 11. september 2001 var iscenesatt av den amerikanske regjeringen. Eller at all verdens flyselskaper har hundretusenvis av ansatte som håndterer kjemikalier som skal sprøytes ut over menneskeheten for å gjøre oss til lydige slaver/fjernstyrte roboter/ta livet av oss eller noe annet. Stryk det som ikke passer.

Til og med pressen, som jeg selv tilhører, faller for vrøvl. Som da en journalist i en lokalavis tok noen prøver av skjegget til noen menn og det ble funnet e-coli-bakterier i et par av dem. Dagen etter var enhver nettavis utstyrt med titler som "Du har bæsj i skjegget" og lignende.

Nettet gir oss tidligere uante muligheter til kildekritikk, og en våken journalist ville selvsagt avvist vrøvler etter få minutter. Men da hadde det ikke blitt en tittel om bæsj og skjegg som tusenvis klikket på. Og det er klikk som teller, ikke den gamle journalist-devisen AVISN – Aktuelt, Viktig, Interessant, Sant og Nytt.

Kunnskap på nett

Når det er så mange muligheter til å søke kunnskap på nett, så utrolig mange å diskutere med, så enormt mange kilder, hva er det som gjør at mange søker seg mot det rene sludder?

Det skal være flere forskjellige psykologiske forklaringer på dette, at det ligner på det som får noen til å søke seg til sekter. Da er vi utenfor hva jeg synes jeg kan mene noe om. Men jeg spør like fullt: Hva er det som får ellers fornuftige mennesker til å "tro" på det ene eller andre de finner på nett, når det er mer inn nok informasjon som motbeviser denne troen?

Kan du svaret, er jeg svært interessert i å høre.