Skjermbilde fra news.mit.edu

Skjermbilde fra news.mit.edu

Fredagstech 160617

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Optisk prosessor for dyp læring, satellittkappløp om wi-fi i fly, AI avslører selvmordstendenser på smilet.

Optisk prosessor for dyp maskinlæring

En av de viktigste forutsetningene for den rivende utviklingen vi ser innen fagområdet kunstig intelligens for tiden, er at datamaskinene vi har nå har en langt høyere ytelse og kapasitet enn før. Teoriene omkring kunstige nevrale nettverk, som etterligner måten den menneskelige hjerne jobber på, har eksistert i over 70 år nå. Problemet har bare vært at å realisere disse nettverkene har krevd datamaskiner som ikke ennå eksisterte da teoriene ble formulert. Det er først i de siste par tiårene vi har klart å implementere de komplekse datastrukturene og algoritmene som skal til for å realisere praktiske anvendelser av dyp maskinlæring basert på nevrale nettverk.

Det er heller ikke slik at verden nå er i mål med dette. Databehandlingen i disse systemene er stadig svært krevende og kompleks. For enkelte oppgaver i nevrale nettverk, som gjentatte multiplikasjoner av matriser, er ikke tradisjonelle datamaskinarkitekturer særlig effektive. Derfor har et team av forskere ved blant annet det amerikanske universitetet MIT utviklet en annen tilnærming for denne jobben, kan vi lese på universitetets nyhetsside.

I stedet for å gjøre disse beregningene på tradisjonelt vis, har forskerne vist at operasjonene lar seg gjøre optisk, med null energiforbruk og nesten uten tidsbruk overhodet. De har allerede vist at de grunnleggende byggeblokkene fungerer, men foreløpig ikke et komplett system. Elektronikken de har designet bærer det fengende navnet «Programmerbar nanofotonisk prosessor».

Det de har vist, er en optisk brikkedesign som tar i mot multiple lysstråler der en matrise er kodet inn, og så styres de sammen på en slik måte at resultatet av den ønskete operasjonen vises direkte i interferensmønsteret av strålene. Dette skjer nær instant, og med et energiforbruk som er under en tusendel av det en tradisjonell brikke bruker på samme operasjon. Dette er naturligvis i sin spedeste begynnelse, og det vil kreve lang tid og mye arbeid før vi får et anvendelig system, men når det er skalert opp og operativt, lover forskerne flere praktiske bruksområder for denne teknologien. Vi venter i spenning.

Satellittkappløp om wi-fi i fly

Å si at trådløst internett ombord i rutefly som er på vingene i marsjhøyde fungerer godt og rimelig, er dagens overdrivelse. Det kunne vi observere ved selvsyn for noen dager siden, da flyselskapets grundig markedsførte internett-tjeneste ombord aldri kom seg på beina. Det var kun minutter ut i flyturen da kabinpersonalet kom på callinganlegget og meldte at denne tjenesten dessverre ikke var tilgjengelig på denne flyturen - «sorry for the inconvenience».

viasat.com

At denne kommunikasjonen i tillegg ofte er satellittbasert gjør ikke saken bedre, rundetiden fra flyet, opp til satellitten og ned til bakken, før trafikken i det hele tatt begynner å rusle videre på internett, gjør at interaktive tjenester som krever et minstemål av ytelse ikke blir tilgjengelig før noen har funnet opp satellittkommunikasjon som går raskere enn med lysets hastighet. Ikke med det første, altså.

Dette hindrer likevel ikke kommunikasjonsindustrien i å jobbe videre med dette. Nylig ble den kraftigste bredbånds kommunikasjonssatellitten noen sinne skutt opp med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana, melder nettsiden til BBC.

Satellitten Viasat-2 skal stasjoneres i verdensrommet over Amerika, og skal ha en samlet kapasitet på 300 gigabits per sekund. Sammen med denne reiste også den fransk/britiske satellitten Eutelsat 172B, som skal plasseres over Stillehavet. Begge disse satellittene skal levere kommunikasjonskapasitet til wi-fi-brukere på rutefly. I dag finnes det omlag 6.000 fly som tilbyr slike tjenester, og dette tallet ventes å øke til 17.000 innen 2021.

Optimismen om å levere meningsfulle internett-tjenester ombord på fly er altså slett ikke minskende, om vi skal dømme etter disse kjempeinvesteringene. Bare ikke forvent brukbar videokonferanse eller akseptabel ytelse på flerbruker dataspill fra flyet med det føste.

AI avslører selvmordstendenser på smilet

Det virker som verden huser flere mennesker med psykiske problemer enn noen gang før. Det er lett å le hånlig av studenter ved universiteter i særlig engelsktalende land som selvpåført overfølsomme, der de krever «safe spaces» og «trigger warnings» for å slippe å bli krenket over støtende utsagn, slike som forelesende professorer er nødt til å gi i løpet av undervisningen.

Eric McGregor

Det er likevel et trist faktum at det i dag er et sterkt økende antall av reseptbelagte antidepressiver, og enda verre, selvmord, melder nettsiden Extremetech. En gruppe forskere ved universitetet USC Carnegie Mellon har publisert en studie der de ser om det er mulig å se forskjell på en pasient som «bare» er dypt deprimert, og en pasient som er suicidal. Ved å intervjue pasienter av disse kategoriene, i tillegg til en kontrollgruppe, lette forskerne etter fysiske tegn som smil, grimaser, løftede øyenbryn og andre indikatorer på hvilken gruppe den enkelte pasient tilhørte.

Disse intervjuene ble tatt opp på video, og matet inn i en kunstig intelligens-maskin. Den lette så etter indikatorer og korrelasjoner mellom kroppsspråk og den kjente diagnosen til den enkelte pasient. Merkelig nok viste det seg at det var smilet datamaskinen klarte å se forskjellen på en deprimert og en suicidal pasient.

Forskernes håp er naturligvis at dette systemet skal hjelpe klinisk helsepersonell til å diagnostisere riktig, siden en pasient med ekte selvmordstendenser trenger en halt annen oppfølgning enn andre. Problemet er jo bare at datamaskinene etterhvert kjenner oss bedre enn noen andre, og bruken av dem er tilgjengelig for alle. Det er lett å se for seg at systemet som forskerne nå har lagd kan brukes til langt utriveligere oppgaver, når livsforsikringsselskapet nekter å tegne forsikring til en som tenderer mot å ta selvmord, eller arbeidsgivere som avstår fra å ansette slike mennesker. Orwells «1984» kommer nærmere og nærmere. Om vi ikke allerede er der.