3D-printer hus, Rubiks på 0,38 sekunder, gjesp: selvkjørende bil

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken:Bygger hus raskt og rimelig med 3D-printer, Rubiks kube løst på 0,38 sekunder, hvordan oppleves det egentlig å sitte i en selvkjørende bil ute i trafikken?

Publisert Sist oppdatert

3D-printer for hus

3D-printere er slett ingen nyhet, og selv om det finnes mange entusiaster som lenge har ment at denne teknologien vil snu opp/ned på verden, på en lang rekke forskjellige måter, så har ikke denne teknologien riktig slått gjennom enda. Vi vet at det finnes industrielle anvendelser, der 3D-printere fremstiller kompliserte deler i robuste materialer som metaller og kompositter.

Men de aller mest utbredte 3D-printerne er stadig privateide småprintere som lager små plastdingser som typisk er opptil en desimeter eller to i hver retning. Det blir liksom ikke revolusjonerende schwung over dette. Kanskje det er på tide å tenke litt større?

Det gjør iallefall det amerikanske byggeselskapet Icon og non-profitorganisasjonen New Story, som bygger boliger i utviklingsland. Disse to partnerne har utviklet en måte å 3D-printe et lite hus, melder BBC.

På teknologifestivalen South by Southwest (SXSW) i Austin i Texas har disse partnerne ført opp et lite hus på 35 kvadratmeter ved hjelp av 3D-printing. Ved å 3D-printe med mørtel, en betongvariant, satte de opp dette huset på 48 timer til en kostnad av 10.000 dollar.

Denne videoen demonstrerer teknikken.

Ambisjonen er å øke størrelsen på stålrammen som fører mørtelslangen i byggeprosessen slik at det skal bli mulig å lage bygninger på drøye 60 kvadratmeter. Samtidig ser partnerne for seg at det skal bli billigere ved å kjøpe inn mørtelen i større kvanta, slik at prisen på et hus skal kunne komme ned i 4.000 dollar, samtidig som at byggetiden skal ned i 12 til 24 timer.

Dette er kanskje ikke så imponerende i vår del av verden, men for den milliarden av hjemløse mennesker i utviklingslandene kan dette gjøre den store forskjellen for å få et nytt og bedre liv.

Rubiks kube på 0,38 sekunder

Verden blir liksom ikke helt ferdig med Rubiks kube. Helt siden dette tredimensjonale puslespillet kom på markedet i 1977, har verden vært besatt av å løse puslespillet med tre ganger tre felter plassert på alle sider av en terning.

Ifølge Wikipedia hadde hele 350 millioner eksemplarer av denne leken blitt solgt fram til januar 2009, noe som gjør den til verdens mestselgende puslespill og kanskje verdens mest solgte leketøy. Det siste der kan vel tas med en klype salt, dersom vi teller hver enkelt Lego-brikke for seg, men kuben har altså gått sin seiersgang over verden siden starten på 70-tallet.

Selv om kuben byr på et uhorvelig stort antall mulige kombinasjoner – da den ble lansert, reklamerte de med «over tre milliarder forskjellige kombinasjoner, men bare en er riktig», så har løsninger på kuben sirkulert nesten like lenge som den har eksistert. Det er ikke noe problem å pugge metoden, og løse kuben, uansett utgangspunktet. Likevel har det vært arrangert konkurranser i å løse kuben raskest mulig, og verdensrekorder har blitt utdelt. Den er i øyeblikket på 4,59 sekunder, satt nå i 2018.

Men det er når et menneske løser kuben med hendene. Selvfølgelig har folk utviklet maskinelle metoder, der motorer dreier på kuben. Med en slik maskinell løsning kommer vi langt under sekundet.

Ved å bruke kameraer for å se kuben, datamaskiner for å kalkulere neste trekk, og motorer som gjør ett trekk på omtrent 15 millisekunder, har forskerne Ben Katz og Jared Di Carlo ved MIT lagd en maskin som løser kuben på 0,38 sekunder, melder nettsiden Science Alert.

Videoen de har lagt ut er nesten litt skremmende så fort det går, selv på kvart fart er det ikke mulig å få med seg hva som skjer. Og det verste er at dette antakelig ikke er siste ord i historien om Rubiks kube, etter som Katz og De Carlo sier at det er mulig å gjøre dette raskere, men at de ikke gidder å gjøre jobben med å finjustere ytterligere. Det er etter sigende en svært tidkrevende prosess, siden dette må gjøre ved hjelp av høyhastighets kameraer, og feil gjør at kuben nærmest eksploderer om den går i stykker.

Gjesp: selvkjørende bil

Autonome, selvkjørende biler begynner å bli gammelt nytt nå. Allerede i 2009 startet Google opp sitt forsknings- og utviklingsprosjekt for å lage teknologiene som selvkjørende biler er avhengig av. Det er kanskje dette prosjektet som har fått mest omtale verden over siden den tid, selv om mange flere selskaper har kommet på banen i mellomtiden.

Da Google omstrukturerte hele selskapet og etablerte Alphabet som overliggende konsern, ble mange av selskapets aktiviteter satt ut i sine egne datterselskaper. Dette skjedde også med Google Self-Driving Car Project, som fra 13. desember 2016 ble til det ikke fullt så velkjente selskapet Waymo. Der i gården har imidlertid jobben fortsatt i ufortrødent tempo, og ifølge selskapets hjemmeside har nå denne teknologien tilbakelagt over 5 millioner miles – drøye åtte millioner kilometer – mesteparten av dem i bygater.

Noe som er litt interessant, er at nå har vi hørt om selvkjørende biler så lenge at mange av oss har vent oss til tanken. For ikke lenge siden vedtok delstaten Arizona i USA at det er lovlig å kjøre på offentlig vei med autonome biler uten at det sitter et menneske parat til å ta over bak rattet, melder nettstedet Tech Crunch.

I forbindelse med teknologifestivalen SXSW har Waymo sluppet en kort video som viser hvordan frivillige testpersoner reagerer på å sitte i baksetet på en kjørende bil uten noen bak rattet. Videoen på litt over minuttet viser tydelig menneskelige reaksjoner: fra litt bekymrete ansikter går det til fullstendig avslapning, der noen av prøvekjørerne til og med gjesper og lukker søvnige øyne.

Det kan godt tenkes at overgangen til førerløse biler kommer til å gå fryktelig fort og veldig greit, når bilene først blir allment tilgjengelige.