REKORDRASK: De nye F50-båtene er verdens raskeste regattabåter, som har vært oppe i over 51 knop under konkurranse. Det gjør at regattaen blir actionfylt og høyst severdig. (Foto: Sail GP)

Raskest både på banen og på skjermen

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Verdens raskeste regattabåter leveres rekordraskt til mobilene våre, anti-ansiktsgjenkjenning, og drone for tyngre transport.

Publisert Sist oppdatert

Vi har aldri før i denne spalten selv kikket og tatt på tingene vi forteller om her. Det er selvsagt ikke så urimelig, siden mye av greiene finnes og foregår på lukkete laboratorier, der de færreste har adgang.

Men i denne utgaven har vi imidlertid gleden av å fortelle om noe vi faktisk har sett på og tatt på selv. Det dreier seg som verdens raskeste seilbåter for regatta, noe som kanskje kan virke som ganske low-tech for de uinnvidde, men som virkelig er spissteknologi på en rekke områder. Og som er god underholdning for alle som liker fart og spenning.

The need for speed

Seilkonkurranser er i utgangspunktet ikke veldig publikumsvennlig idrett. Båtene er jo nødvendigvis ute på fjorden, mens publikum som regel er henvist til å stå på brygga for å følge med. Norges største regatta, Færderseilasen, går i tillegg mellom to byer og runder bokstavelig talt rundt det ytterste skjær på veien. Ikke lett å følge med på dette.

Verdens største seilsirkus, America’s Cup, er en regattatype som foregår på en bane der båtene hele tiden er i sikte for publikummet som følger med fra stranda. At båtene seiler tett sammen hele tiden, med knuffing og posisjonering for å runde rundt banen mest mulig effektivt, øker underholdningsverdien. Vi har vært og kikket på noe som kan kalles for arvtakeren til denne konkurransen, nykommeren «Sail GP», som har avslutningen på sin aller første sesong denne helga.

ACTION: Sail GP er matchracing på bane med verdens raskeste regattabåter. Det gir action og dramatikk for alle pengene. (Video: Sail GP)

Sail GP er også matchseiling på bane, men her er det en serie av regattaer, med nasjonale lag som seiler identiske båter. Denne første sesongen har lag fra seks nasjoner konkurrert over fem regattaer, plassert i ikoniske havner verden over. Båtene er utstyrt med et stort antall sensorer som registrerer den minste detalj, i tillegg til at de har flere kameraer ombord. Alt dette settes sammen med ytterligere tv-bilder fra helikoptre og følgebåter til en multimediaproduksjon for publikum, som kommer nærmere enn noen gang før det som skjer, både ombord og på banen.

MERITTERT: Direktøren i Sail GP, Sir Russell Coutts, forklarer hvordan de nye båtene fungerer. Selv har han en rekke OL- og VM-medaljer, og fem seiere i America's Cup på CV-en. (Foto: Stig Øyvann)

Båtene som brukes er spesialdesignete katamaraner som går under navnet «F50». Disse er et kapittel for seg selv – på mange måter er benevnelsen «seilbåt» dobbelt misvisende. Disse båtene har ikke tradisjonelle seil, de har en vinge på høykant som er trukket med seilduk. Den omtales konsekvent insiderne som «vingen», ikke «seilet». Ikke er det «båt» i tradisjonell betydning heller: Når disse båtene passerer cirka 15 knop (drøye 27 km/t) hastighet, så kommer skrogene opp av vannet, og båtene «flyr» på en ganske liten hydrofoil som stikker nedi sjøen.

Dette er det eneste i tillegg til roret som stikker nedi når båtene får opp dampen. Dermed blir det ekstremt liten motstand i vannet, og det gjør at båtene blir raskere enn noen andre regattabåter.

FLYMASKIN: Legg merke til vingen under skroget til venstre i bildet. Det er alt som er nedi vannet når båten kommer opp i fart. Ikke rart dette flytter på seg. (Foto: Sail GP)

– Toppfarten vi har hatt denne sesongen er 51,4 knop (95,2 km/t). Til neste år antar jeg at med de nye vingene vil vi se 52, kanskje 53 knop. Året etter, når vi får nye hydrofoiler, kan vi gå raskere, oppi mid-50 knop. Det er vanskelig å se hvor grensene går, forklarer Sir Russel Coutts, direktøren for Sail GP. Han har selv fem seire, derav tre som skipper, i America’s Cup, i tillegg til seks verdensmestertitler og ett OL-gull i diverse klasser på CV-en sin. Blant seilerne som bemanner båtene finner vi også svært mange OL- og VM-gull.

Teknologien som brukes for å vise hva som skjer ute på banen er ikke mindre imponerende. Hver av båtene har sensorer som samler inn 1.200(!) datapunkter fra båten, dette kan være både data om selve båten, i tillegg til vind, vann og andre krefter som påvirker båten. Arrangøren setter opp et privat LTE-nettverk, altså 4G mobilteknologi akkurat som mobilen din bruker, som dekker banen, og over dette sendes dataene inn til land.

– Hver av båtene genererer en halv terabyte med sensordata per dag, forteller Warren Jones, som er teknologidirektør i Sail GP. Dette tilsvarer datamengden på over 100 DVD-filmer.

NY TEKNOLOGI: Denne "spillkontrolleren" styrer vinkelen til hydrofoilen under båten. Den bestemmer hvor høyt båten flyr, og det er et eget mannskapsmedlem som har ansvar for denne funksjonen. Her er det ikke mye som minner om tradisjonelle seilbåter. (Foto: Stig Øyvann)

I tillegg kommer videodekningen av regattaene. Hver av båtene har tre fastinstallerte videokameraer, i tillegg finnes det håndholdte kameraer ombord, for å gjøre intervjuer, hente kommentarer og slikt. I tillegg dekkes regattaen fra luften med helikoptre og fra følgebåter uten på banen.

– Vi håndterer 40 til 45 HD videostrømmer under konkurransene, sier Jones. For å flytte alt dette inn til land bruker arrangøren et ekstra radionettverk via helikopteret inn til land, siden kapasiteten til LTE-nettverket ikke klarer all videoen i tillegg til datatransporten.

– Vi venter med lengsel på 5G-eksplosjonen, smiler Jones.

Når båtdataene lander på landsiden, går de rett i en database, som deretter blir med videostrømmene gjennom svært raske datalinjer til London. Der befinner produksjonsselskapet seg, som lager grafikk av dataene og setter sammen videoene til en multimediaproduksjon for publikum. Deretter sendes dette ut i verden til dedikerte servere spredt omkring, som betjener den enkelte seer. Dette går imponerende raskt.

SIKKERHET: Når båtene nærmer seg 100 km/t og det kommer en bråstopp eller helomvending, kan det gå brutalt for seg ombord. Lagleder og styrmann Billy Besson på den franske båten (fire VM-gull) viser sikkerhetsutstyret de bruker når de seiler. Han forteller om brekte ribbein, tenner og mange forstuelser som en del av gamet. (Foto: Stig Øyvann)

– Vi har over 40 videoer som bruker 34 millisekunder herfra til London. Der er det et team med over hundre mennesker som produserer showet. Der kodes videoene som sendes ut til 6-7 servere rundt i verden. Disse transkoder signalene og leverer alt til seernes app. Om du er i Sydney i Australia og følger med racet her i Marseille, så er forsinkelsen på cirka tre sekunder. Med tradisjonell kringkastingsdistribusjon over nettet er forsinkelsen omlag 50 sekunder, så vi er svært raske, forklarer Jones.

MULTIMEDIA: Alle båtene har flere kameraer ombord for å dekke alt som skjer under regattaene. Her ser vi kamerariggen som står midtskips bak på alle båtene. (Foto: Stig Øyvann)

At dataene går inn i nettskytjenesten til it-giganten Oracle, er ingen tilfeldighet. Den nå 75-årige grunnleggeren av Oracle, Larry Ellison, har i lang tid vært en seilentusiast, og har tidligere sponset USAs America’s Cup-lag. Det er Ellison, som av egen lomme – den er svært dyp, ifølge Wikipedia var han personlig god for 66,1 milliarder dollar i april i år – har valgt å finansiere hele Sail GP-sirkuset fram til konkurransen er vel etablert og kan kommersialiseres ved hjelp av franchising.

KULLSEILTE: Her ser vi dekningen fra det aktre kameraet da det britiske laget kullseilte under konkurransene i New York. (Video: Sail GP)

Den aller første Sail GP-sesongen avsluttes altså denne helga i Marseille, med tre regattaer fredag, lørdag og søndag, der den siste er en finaleregatta mellom de to beste lagene for hele sesongen, der vinnerne får en million dollar i vinnerbonus.

Om du ble nysgjerrig nå, og ønsker på å ta en kikk på verdens raskeste regattabåter i action (det er meldt frisk vind der nede i helga, så dette kan gå tøft for seg), så finnes Sail GPs app fritt nedlastbar for både Iphone og Android. I tillegg streamer Viaplay helgens regattaer direkte, i tillegg til at det legges ut videoer på Youtube.

Low-tech løsning på hi-tech problem

Ansiktsgjenkjenning er en teknologi som definitivt har både lyse og mørke sider. På den gode siden, så har vi forlengst vent oss til å låse opp mobilen og logge inn i mobilbanken ved hjelp av ansiktet. Det er også kjekt at programvaren vi bruker for å organisere fotosamlingen vår kan kjenne igjen ansikter, slik at det bare er et enkelt søk for å få opp alle bildene av en gitt person. Dette er kjekke og praktiske løsninger på oppgaver som ville krevd mer innsats uten ansiktsgjenkjenning.

ANTI-ANSIKTSGJENKJENNING: Ved å plassere geometriske former i ansiktet kan programvaren som gjør ansiktsgjenkjenning bekjempes. Her er et eksempel fra Ewa Novak. (Foto: NOMA)

I motsatt ende av skalaen finner vi myndighetenes og storselskapenes utnyttelse av samme teknologi. Det helt store skrekkeksempelet finner vi i Kina, der myndighetene aktivt bruker ansiktsgjenkjenning i stor skala på egen befolkning for å overvåke og belønne og straffe innbyggerne etter et system med «sosiale poeng». Har du for få av disse, så kan du blant annet risikere å ikke få lån i banken.

Mange steder bruker politimyndighetene også video og ansiktsgjenkjenning for å identifisere blant annet demonstranter. Demonstrantenes mottiltak mot dette har vært hettegensere godt nedi ansiktet, finlandshetter og annen maskering av deler av ansiktet. Men det finnes stiligere mottiltak også.

Det finnes flere ideer fra moteverdenen, der man kan se stilig ut samtidig som at de fleste algoritmene for ansiktsgjenkjenning blir satt ut av spill. Nettstedet Cvdazzle.com er i sin helhet viet til dette, og har en rekke forslag til sminkedesign som vil forvirre ansiktsgjenkjenningen. Eller så har vi kunstnere som Ewa Novak, som lager en slags briller eller maske, som vil ødelegge for programvaren som prøver å identifisere oss.

Om dette er noe som er så stilig at det blir like naturlig å ta på seg som sko før man går ut, lar vi være opp til den enkelte å avgjøre. Vi for vår del synes stadig det er verd det å bare se på mobilen for å låse den opp.

Transportdroner for tyngre oppdrag

De aller fleste dronene i verden er leketøy for privatpersoner. Men det finnes også svært mange som forsker og utvikler på droner for mer seriøse og nyttige formål. Å bruke en drone som transportverktøy er en ide som har svirret rundt lenge, for eksempel er det mange store sykehus i verden som har prøvd ut droner for å levere blodprøver fra pasient til lab.

Dette er imidlertid fremdeles relativt små droner som kun klarer å få med seg en svært begrenset nyttelast. Dette er noe som særlig flyfabrikantene jobber med å få gjort noe med.

For ikke lenge siden testfløy selskapet Bell en prototype av en drone som jobber i en helt annen skala enn det en blodprøve-drone på et sykehusområde representerer.

Bell APT 70 – «Autonomous Pod Transport 70» – er 180 centimeter høy når den står på bakken. Den kan ta med seg drøye 31 kilo nyttelast (70 pund; derav navnet), fly med en toppfart på 160 kilometer i timen, og har en rekkevidde på nærmere 29 kilometer per lading.

Dronen er designet med to vinger som gir den farten når den flyr horisontalt, mens dronen lander og tar av vertikalt. Nyttelasten plasseres mellom vingene.

Dette synes vi er en god ide, og ser frem til den dagen vi kan få levert parogtretti pizzaer i slengen, direkte på terrassen.