Robot-parkour, RAID runder 30, myk fotonikk

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: En robot som beveger seg som et menneske, RAID fyller rundt år i år, myk og fleksibel fotonikk.

Publisert Sist oppdatert

Robot som kan parkour

Å holde balansen på to bein med høyt tyngdepunkt er en evne evolusjonen har gitt oss over svært lang tid. Bare det å kunne gå oppreist på to bein er en stor prestasjon, men i tillegg kan vi mennesker løpe, hoppe, hinke, balansere, slå stiften og salto – i alle fall etter litt øvelse. Bare se på de gærne ungdommene som driver med parkour på de merkeligste steder; balansen vår er en sterk egenskap.

Å få en robot til å i det minste stå på to bein, langt mindre gå stødig, har lenge vært en stor utfordring for ingeniørene. Den mest kjente menneskelignende roboten er kanskje Honda Asimo, som ble presentert for verden i år 2000. Den kunne gå, til og med i trapper, men ganglaget var likevel ikke så fryktelig betryggende. Siden den tid har denne roboten blitt videreutviklet, og nå kan den både løpe og hinke, men stadig med litt tvilsomme bevegelser, som slett ikke ser menneskelignende ut.

Det amerikanske selskapet Boston Dynamics, med utspring fra det svært anerkjente universitetet MIT, jobber også med roboter. De lager flere forskjellige varianter, også den tobeinte menneskelignende roboten Atlas. Det er en oppreist robot med to armer og to bein, som er halvannen meter høy og veier 75 kilo.

Den startet også sitt liv med et ikke-menneskelig ganglag, ikke ulikt mye eldre Asimo. Nå har Atlas blitt utviklet videre, og nå utnytter den vektfordeling med armbruk og langt mer avansert balansekontroll, og resultatet er svært imponerende: Atlas kan nå hoppe omkring med svært menneskelignende bevegelser, og den klarer til og med å ta en salto og stå etterpå.

Dette er altså en maskin som blir mer og mer menneskelignende, slik at den kan bruke alt vi har lagd av hjelpemidler for oss selv, samtidig som det definitivt er en maskin. Om det er en Terminator i tidlig utgave, eller den perfekte butler vi alle kan få, gjenstår å se.

RAID runder 30

For riktig lenge siden, før både pc-en og smartmobilen, dominerte stormaskinene. Disse var, som navnet antyder, store, og det på alle målestokker: Stormaskinene betjente et stort antall brukere samtidig, de håndterte store mengder med data og transaksjoner, hadde for sin tid svært stor lagringskapasitet, og påliteligheten var også svært stor. Så naturligvis var også prislappen omfangsrik.

Senere kom mikromaskinen, med personlige datamaskiner og små, rimelige servere. Det var selvsagt bra, særlig med tanke på prisen, men i mange sammenhenger savnet man ytelsen og påliteligheten til de gamle dinosaurene. Lagring var et slikt område, der både hastighet og trygghet måtte forbedres.

I 1987 definerte derfor tre forskere ved University of Berkley konseptet RAID – Redundant Array of Inexpensive Disks. Målsetningen var å øke både ytelse og pålitelighet ved å sette sammen flere fysiske harddisker i ett lagringssystem. Resultatet var datalagring som kunne sammenlignes med de som de gamle stormaskinene hadde, og det til en brøkdel av prisen, skriver nettsiden Extreme Tech.

Ved å skrive forskjellige deler av samme fil samtidig til forskjellige fysiske disker, «striping», øke ytelsen dramatisk. Når man skrev samme data til flere disker samtidig, «speiling», økte robustheten mot datatap ved bortfall av en enkelt disk. Forskjellige kombinasjoner av disse teknikkene dannet lagringsløsninger med forskjellige egenskaper.

RAID er en fenomenal oppfinnelse som stadig er i bruk, til tross for at teknikken nå runder 30 år. Computerworld gratulerer.

Myk og fleksibel fotonikk

Forskere ved MIT og flere andre institusjoner har utviklet en metode for å framstille fotoniske enheter – som ligner på elektronikk, men bruker lys i stedet for strøm – som kan bøyes og strekkes uten å ødelegges, melder MITs nyhetsside. Disse kan finne anvendelser i kabler som forbinder datautstyr, eller i medisinske sensorer som kan festes på huden eller implanteres, og som er like fleksibelt som det organiske vevet omkring.

Teknikken er blant annet basert på en spesiell type glass, som forskerne kaller «chalcogenide». Fotonikk bruker lys direkte, med LED-kilder, linser og speil, som fremstilles med en prosess som ligner på måten elektronikk fremstilles. Problemet er at enhetene lages av harde og stive materialer som ligger på harde og stive substrater. De har gode optiske egenskaper, men er uegnet til anvendelser på for eksempel hud. De fleste myke materialer, som de fleste polymerer, har en lav refraktiv indeks, noe som gjør dem uegnet til å holde på en lysstråle. Det er dette den nye metoden søker å bøte på.