Illustrasjon: iStock

ARBEIDER: Ordet robot kommer av tjekkisk robotnik, som betyr «arbeider». Her er noen skikkelig nyttige robotteknologier. (Foto: Istockphoto)

Robotene kommer!

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Apple-haterens beste venn, robot monterer Ikea-møbler, kunstige muskler.

Denne utgaven av Fredagstech viste seg å bare handle om roboter. Det er forsåvidt ikke så overraskende, for dette er et teknologiområde som det forskes mye på, overalt i verden. Det er bare det at dette av og til kommer i skyggen av andre fagområder som får mer oppmerksomhet, for eksempel kunstig intelligens.

Vi synes derfor det er fint å kunne løfte et spennende fagområde litt fram i lyset, så kos deg med denne spesialutgaven av Fredagstech, som altså kun fokuserer på maskiner som kan gjøre kule ting!

Resirkuleringsrobot spiser Iphoner

Moderne elektronikkprodukter er smekkfulle av verdier, selv etter at det er utdatert eller rett og slett gått i stykker. Det er særlig sant for mobiltelefoner, som inneholder en lang rekke med komponenter som er for verdifulle til å gå i søpla.

I batteriet finnes det kobolt og lithium, i kameraet er det gull og kobber, på printkortet der elektronikken er koblet sammen finnes det sølv og platina, og selve huset består av mye aluminium. Mobiltelefoner er en råvareressurs for å lage mobiltelefoner.

Dette har naturligvis Apple tatt inn over seg, og nylig lanserte de sin andre generasjon av resirkuleringsroboter for Iphone. Den har fått navnet «Daisy», og er en industrirobot som er spesialdesignet for å rive i stykker Apples mobiltelefoner.

En riktig godklump for alle militante Android- og Windows-tilhengerne der ute, der altså.

Daisy klarer å håndtere ni forskjellige Iphone-modeller uten å måtte endres på, den sluker alt fra Iphone 5 opp til Iphone 8 Plus, med unntak for plastikkmodellen Iphone 5C. På en time vil Daisy plukke fra hverandre 200 Iphoner, noe som er langsommere enn forgjengeren Liam, som kunne desintegrere 300 enheter i timen, men den kunne til gjengjeld kun forholde seg til Iphone 6.

Apple har flere grunner til å gjøre dette selv. Selskapet ønsker ikke å bidra til de millionene av tonn med elektronikksøppel som verden genererer, og typisk nok lanserte de Daisy bare dager før årets utgave av Earth Day, som i år faller på søndag 22. april – neppe noen tilfeldighet. Det er viktig å vise seg som en miljøvenn i disse tider.

Selskapet påpeker at tradisjonell resirkulering av elektriske produkter, der de kvernes opp og så sorteres materialene ved hjelp av mennesker, magneter og sentrifuger, ikke fungerer bra på mobiler. Mange av de eksotiske materialene som finnes i mobiler går tapt på denne måten, noe Daisy skal motvirke ved å gjøre en første sortering av delene før Apples partnere på resirkulering fortsetter.

I tillegg unngår Apple at piratprodukter basert på proprietære deler robbet fra døde Iphoner dukker opp på markedet – såkalte «Frankenphones». Når de proprietære brikkene i mobilene allerede er ødelagt før de sendes ut fra Apple, er risikoen for dette eliminert. En vinn-vinn-situasjon for både Apple og miljøet der.

Sjekk videoene av Daisy her, og av forgjengeren Liam her, om du får en bedre dag av å se Iphoner bli plukket i fillebiter!

Robot som monterer Ikea-møbler

Kunstig intelligens har forlengst slått de menneskelige mesterne i flere brettspill. Roboter er mer effektive enn mennesker når det kommer til presisjon og hastighet på en rekke fysiske oppgaver, der det dreier seg om eksakt gjentakelse av bevegelser. Dersom den fysiske oppgaven er mer komplisert, og krever øye-hånd-koordinering, presis bruk av krefter og smidige bevegelser, har mennesket hele tiden ligget foran maskinen.

Fram til nå. Nå har forskere ved Nanyang Technological University i Singapore lagd en robot som gjør en oppgave mange mennesker kvier seg for å kaste seg ut i: Å montere et Ikea-møbel fra flat pakke.

Systemet bestående av to robotarmer med 3D-kamera og gripeklør som samarbeider, brukte litt over 20 minutter på å montere pinnestolen Stefan. Ikke så bra som et menneske som er vant med å løse de svenske 3D-puslespillene, men slett ikke så verst heller.

I artikkelen publisert i Science Robotcs beskriver forskerne hvordan roboten først tok bilder av alle delene for å identifisere dem, for deretter å planlegge hvordan de skulle beveges for å settes sammen uten å kollidere i prosessen. Roboten brukte dermed 11 minuter og 22 sekunder på planleggingsjobben, og deretter 8 minutter og 55 sekunder på selve monteringsjobben. God planlegging er tydeligvis mer enn halve jobben.

Nå skal det også nevnes at denne roboten ikke er hundre prosent autonom. Forskerne programmerte systemet på forhånd med 3D-bilder av stolens deler, i tillegg til at monteringsanvisningen også ble lagt inn. I framtidige utgaver av denne roboten antyder forskerne at det skal holde med en innskannet monteringsanvisning, også skal systemet finne ut resten selv.

Råsterke kunstige muskler

Det helt store flertallet av dagens roboter bruker elektromotorer av forskjellig slag for å lage bevegelser. Det trenger ikke å forbli sannheten i all evighet, for det forskes på andre måter å lage bevegelser på. Vi som er biologiske skapninger bruker muskler som trekker seg sammen når de får elektriske signaler fra nervesystemet, og det kan også bli løsningen for roboter.

Forskere ved University og Illinois i USA har kommet opp med en løsning for kunstige muskler, som er basert på karbonfiber og gummi, som er i stand til å løfte formidable 12.000 ganger sin egen vekt. De demonstrer dette i en videosnutt, der den kunstige muskelen bare er 0,4 millimeter tykk. Likevel klarer den å løfte snaue to liter (en «half gallon») med vann 3,6 centimeter opp. Dette krevde bare 0,172 volt per centimeter med løft. Denne muskelfiberen er i stand til å produsere 758 Joule med arbeid per kilo, noe som er 18 ganger mer enn våre biologiske muskler.

Muskelfiberen består av tvunnet karbonfiber og PDMS (polydimethylsiloxane) gummi. Forskerne valgte denne kombinasjonen for å oppnå en så høy styrke-til-vekt-rate som mulig. Karbonfiber kjennetegnes jo ved høy strekkfasthet kombinert med lav vekt.

Akkurat som våre muskler reagerer denne muskelen på elektrisk strøm. Når det går strøm gjennom den, varmes gummien opp og skyver karbonfibrene fra hverandre. Det gjør at fiberen utvider seg på tvers, og trekker seg sammen i lengderetningen. Bevegelse er oppnådd.

Teamet snakker om å utvikle forskjellige varianter av denne muskelfiberen, for eksempel en som ikke er like sterk, men som jobber raskere – videoen vi linket til over spilles av i fire ganger virkelig hastighet. Dermed er den kunstige muskelen langsommere enn våre, så en som ikke er fullt så sterk, men like rask som oss, vil være en attraktiv løsning.

Kanskje framtidens robot-assistenter bruker kunstige muskler som klarer 18 kasser øl i slengen når de skal hjelpe oss hjem fra helgeshoppingen.

Les om:

Fredagstech