Derfor bruker NSB friprog

De siste ti årene har fri programvare fått en dominerende stilling innen infrastruktur.

På serverrommet er det sjelden langt mellom maskiner som kjører Linux. I utviklings- og testmiljøer er det mange som foretrekker å bruke fri programvare fremfor lisensbaserte kommersielle løsninger. Fri programvare har sparket inn mange dører, men frem til sluttbrukere, forretningsledelse og styrerom er det fremdeles en del hindre igjen.

Hva er årsaken til at fri programvare ikke har klart å nå bedriftenes sluttbrukere? Hvordan fungerer samspillet mellom fri og kommersiell programvare i et selskap? Og hvor går veien videre for Open Source i bedriftsmarkedet? Vi har snakket med ledere i ulike selskaper som har erfaring med å bruke fri programvare. Vi starter runden på Oslo S.

- Vi har hatt fri programvare på agendaen i mange år, har gode erfaringer og ser svært mange fordeler. Men for å velge fri programvare på forretningskritiske applikasjoner er vi avhengig av et bedre supportapparat. Der er det et stykke igjen, sier Jan Christiansen, ikt-direktør i NSB.

Mange fordeler

NSB bruker fri programvare flittig innen infrastruktur. Både servere, mellomvare, utviklings- og integrasjonskomponenter domineres av Open Source. Når det gjelder applikasjoner er utvalget heller labert. Christiansen mener alle forhold ligger til rette for at fri programvare også skal nå lengre opp i verdikjeden. Open Source ligger langt fremme i bruk av etablerte standarder, tilgang til kompetanse og utviklerdatabase, og ifølge Christiansen opplever man ofte en bedre kvalitet enn kommersiell programvare.

Han ser også større åpenhet om feil når man arbeider med åpen kildekode, og det går følgelig ofte raskere å løse problemene. NSB ønsker å bruke fri programvare helt opp mot sluttbrukerne, og har lenge hatt en strategi om å vurdere fri programvare for hver anskaffelse av nye fagsystemer og applikasjoner. Hittil har fri programvare ikke nådd opp innenfor dette området. Hva er årsaken?

- Det er supportmodellen som har vært det største problemet. Vi er helt avhengig av gode supportavtaler hvis vi skal bruke fri programvare på kritiske applikasjoner. Det er som høna og egget. Leverandørene trenger flere kunder for å bygge bedre support. Vi trenger bedre support før vi tør å inngå avtaler med leverandører av fri programvare, sier Christiansen.

For Christiansen er det kvalitet og de totale kostnadene over tid som er avgjørende for å velge programvare, ikke utelukkende pris på selve programvaren.

- Fri programvare kommer opp på et kostnadsnivå som gjør at pris i høyeste grad blir et komponent i vurderingen. Det er på ingen måte gratis. Kvaliteten er avgjørende, sier Jan Christiansen.

Kjører pensjonsreformen

Statens pensjonskasse har også bygget mye av infrastrukturen rundt fri programvare. De ser at denne type programvare krever mye kompetanse i it-avdelingen. Med åpen kildekode finnes det utallige varianter av løsninger man kan laste ned, og bygge videre på. Utfordringen er å velge løsninger som mange andre også velger, med et solid utviklermiljø.

- Det krever kompetanse for å være oppdatert på hvilke prosjekter som har et langsiktig liv. Vi ser mange lovende første versjoner som dør ut fordi utviklerne løper videre til nye prosjekter, særlig innen Java. Men dette er en kompetanse større selskaper har, sier Kristian Schjelderup, sjefsarkitekt i Statens pensjonskasse.

Statens pensjonskasse har et heterogent it-miljø, med Microsoft på toppen og fri programvare i bunn. Allikevel går flere store prosjekter i retning av Open Source. Det arbeides for tiden med en ny løsning i forbindelse med den kommende pensjonsreformen, med fri programvare hele veien, helt fra server til klient. Dette er et svært omfattende it-prosjekt.

- Jeg har erfaring fra flere store prosjekter hvor kommersiell programvare er valgt på applikasjonssiden, og synes ikke Open Source er vanskeligere å få til å fungere. Heller tvert imot, sier Schjelderup.

VG Nett bruker friprog, men ser utfordringene. Les videre på neste side!