Friprog-bevegelsens største utfordring

Friprog-bevegelsens største utfordring

Senteret for fri programvare har eksistert i to år. Men fortsatt er ikke alle like åpne.

For to år siden ble Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare opprettet.

De fire ansatte har kontor i Drammen og Tromsø, nettopp som initiativtagerne ønsket seg - en sterk orientering mot distriktene. I løpet av den korte tiden Friprog har eksistert, har organisasjonen med små ressurser rukket å bli en synlig aktør i den norske debatten om bruk av fri programvare og deling i offentlig sektor.

- Det er ganske spesielt at vi har en god blanding av offentlig og privat i vår satsning. I de fleste andre land er lignende organisasjoner enten privat sponset, eller fullstendig offentlig, sier Heidi Arnesen Austlid, som har ledet senteret siden starten.

Det sparer den norske satsingen både for mye byråkrati, samtidig som et relativt uavhengig image kan opprettholdes i forhold til de kommersielle aktørene.

Kommuneplan

Det har vært mye rådgivning og informasjon de første to årene. Hva er egentlig fri programvare, er et spørsmål mange fremdeles stiller. Men det har blitt en endring. Fra "Hva er det?" til "Hvordan kan vi ta det i bruk?".

- Kommunesektoren er veldig aktiv. Vi ser mange av dem leter etter nye løsninger. De har ofte små budsjetter, og er veldig mottagelig for ideer og innspill fra oss. Også Kommunenes sentralforbunds kommuneplan har bidratt mye, sier Austlid.

Når det gjelder de store statlige virksomhetene og prosjektene, er Austlid mindre fornøyd. Hennes største skuffelse etter de to første årene er nettopp mangel på offentlig satsing fra sentralt hold.

- Det har gått tregere i statlige kretser. Det er vanskelig å vite hvorfor. Kanskje man er mer låst i gamle systemer? Regjeringen burde vel ha satt strengere krav for statlige virksomheter, sier Austlid.

En av vanskelighetene open source-sektoren sliter med, er måten mange offentlige anbud er formulert på. Les videre på neste side!

Fri Programvare