Mange utfordringer med friprog

Mange utfordringer med friprog

Vanskelig vedlikehold og juridiske feller lurer i frie prosjekter.

Åpen kildekode, Open Source, gir løfter om en rimelig løsning. Flere vellykte eksempler er i bruk på det norske markedet. Ett eksempel er intranettet til NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole).

- Hadde vi valgt kommersiell programvare for Content Management hadde vi måttet betale 300.000 og det dobbelte i driftskostnader, sier Bjørn Hanssen, rektor ved NITH.

NITH har en løsning levert av Bekk som bruker åpen kildekode og kjører i nettskyen, hos Heroku som igjen kjører hos Amazon.

- Jeg kjenner ingen andre tilsvarende løsninger som både har så høy grad av differensiering og lav totalkost, sier Olav Folkestad, administrerende direktør i Bekk.

Hva NITH får, er en løsning for øyeblikkets behov og evnen til å variere ressursuttaket. De kan øke og minske datakraften i takt med sitt behov. Til gjengjeld har de ingen garantier. Tjenesteavtaler er ofte et ukjent begrep.

- Tilbudet i skyen er ikke fullstendig. Tjenesteavtaler som er et krav hos bedrifter, er ikke tilgjengelig, sa Milind Govekar, forskningsdirektør i analysefirmaet Gartner på et seminar i Oslo i vinter.

Sammenkobling

For NITH er det sammenkoblingen av komponenter som gjør løsningen spennende.

- Drivkraft for Open Source er sammenkobling av komponenter, men "Life Cycle Management" blir mer kompleks. Vedlikehold er en utfordring, mener Peter Søndergaard, direktør for global forskning i Gartner.

Life Cycle Management omfatter forvaltning av løsningen. Hvordan, hvem og hva? Man kan ikke kreve forbedring av programvarekomponentene, men kunden kan få noen til å forbedre løsningen ved å skrive den om. Dermed utløses et krav om at løsningen skal deles med miljøet for Open Source.

- For kundene blir det en avveining av Opex mot Capex, fremholder Peter Søndergaard.

Opex (Operational Expenditure) eller forvaltning av programvaren, må veies mot Capex (Capital Expenditure), anskaffelsesverdien. Med finanskrisen ble it-løsninger med lavest mulig anskaffelsesverdi attraktiv.

Profesjonelle utviklingsmiljøer må forstå hva det betyr å lage løsninger hvor programvarekomponenter fra det åpne miljøet inngår. I USA har det blitt mye oppstyr og rettssaker ved bruk av programvarekomponenter basert på åpen kildekode i styring av apparater (embedded).

Forstått

Det vil ennå ta mange år før profesjonell bruk av åpen kildekode er forstått og akseptert. Foreløpig kreves det betydelig juridisk kompetanse å ikke trå feil. De første juristene i Norge jobber med konsekvensene. Ingen leverandør ønsker å måtte svare for økonomiske krav fra rettighetseierne av åpen kildekode.

- Vi er klar over utfordringene ved bruk av åpen kildekode og har alliert oss med god juridisk kompetanse, påpeker Olav Folkestad.

Det er lisenser og krav om gjenytelse til det åpne kodemiljøet, alle som driver utvikling med åpen kildekode må være klar over. Kunder som fasineres av den lave inngangsbilletten, må forstå at bruken ikke er gratis.

Gratis kan det dog være for forbrukerne, les videre på neste side!

Fri Programvare