- Setter nasjonens sikkerhet i fare

- Setter nasjonens sikkerhet i fare

Friprog-guruen Richard Stallman var ikke nådig mot "ufri programvare" i offentlig sektor, da han besøkte Oslo fredag. Les alt om foredraget her!

Dr. Richard Stallman, grunnlegger og leder for Free Software Foundation (FSF ), er i Norge for å delta på froprog-seminaret Go Open i Tromsø 5. mars.

Før turen går til nordens Paris, var Stallman innom Høgskolen i Oslo og Akershus for å holde fordrag og informere om friprog-bevegelsen. Opplegget var i regi av Norwegian Unix User Group (NUUG), og de som hadde møtt opp for å høre den levende legenden ble ikke skuffet.

Stallman snakket i nesten tre timer i strekk, inkludert en times tid med spørsmål og svar fra publikum. Flere it-områder ble dekket, men mesteparten av tiden gikk i tradisjonell Stallman-stil med til å advare mot propritær (ufri) programvare og til å preke om de etiske og sosiale fordelene med fri programvare.

Etter noen korte oppfordringer om å ikke dele noe av foredraget på Facebook (som Stallman refererer til som et kolossalt overvåkingsnettverk) eller i propritært format på nett, setter han i gang i kjent stil. Verden skal reddes med fri programvare.

De fire essensielle frihetene

Friprog-guruen Stallman har reist langt, og er litt sliten etter turen. Men nå er han klar og i sitt ess. Stallman er utrettelig i kampen for fri programvare, og de første par setningene gir ham energi. Han er på Høgskolen for å preke om fri programvare, og den sultne menigheten sitter klare til å fråtse i visdomsordene fra den skjeggete friprog-legenden.

- Fri programvare respekterer dine rettigheter og frihet i samfunnet, begynner Stallman.

Han fortsetter med å gå igjennom de fire essensielle frihetene, som er helt sentralt i FSF-filosofien og er solid forankret i friproglisensen GNU General Public License:

  1. Friheten til å kjøre et program, uansett hensikt.
  2. Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til sine behov.
  3. Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre.
  4. Friheten til å dele sine forbedringer med alle, slik at hele samfunnet kan få utbytte.

Det er ingen skrivefeil at listen begynner på '0'. Stallman ser den første friheten som en absolutt og opplagt sannhet som derfor også ligger til grunn for de tre frihetene som følger. Det er en fundemental sannhet for å bevare kontrollen over egen datamaskin, mener han.

Og selv om han presiserer at de fire frihetene ikke er obligatoriske, er de likevel nødvendige og helt essensielle i det store bildet.

- De fire frihetene er uunnværlige om du vil leve et godt liv som et medlem av samfunnet, sier Stallman.

Det hele er ganske enkelt, mener han. Dersom programvare tillater de fire frihetene, da er det fri programvare. Og fri programvare er fri, som i frihet, fordi du selv kan bestemme om du vil følge filosofien eller ei.

- All programvare rommer kunnskap, og når det er fri programvare kan alle ta og tilegne seg denne kunnskapen. Fri programvare gir tilbake til samfunnet, sier Stallman.

- Windows er skadevare

Stallman mener at mens fri programvare er til gode for alle, er proprietær programvare direkte skadelig. Programmer uten kildekode og restriktiv brukerlisens gir eieren makt over brukeren. Windows og OSX er, mener Stallman, to godt utbredte eksempler på "universielt skadelig programvare".

- Står valget mellom å utvikle ufri programvare eller å ikke gjøre noe i det hele tatt, da er det bedre å ikke gjøre noe, legger han til mellom slurkene fra brusflasken.

Han legger til at det er like viktig å ikke la seg tiltrekke av letthet, og bytte for friheten for bekvemmelige, enkle løsninger, men avvise programmer som ikke gir frihet.

Det er også slett ikke bedre selv om man kan velge mellom forskjellige leverandører av ufri programvare, for brukeren vil uansett bli fastlåst og avhengig av et monopol. Valget ligger da mellom monopoler, og det er ingen frihet i det, messer Stallman.

- Propritær programvare lar deg velge hvilke herre du skal tjene. Men med fri programvare er du ikke underlagt noen herre, sier Stallman, og legger med begynnende crescendo til at det bare finnes to valg - enten styrer brukeren programmet, eller programmet styrer brukeren.

- Vi i FSF inviterer deg til å bryte ut av tvangstrøya, og bli med oss ut i den fri verden som vi har bygget, roper han ut i rommet med armene åpent fremfor seg.

Smilet til Stallman sier alt: Kast ufrie monopoler på dynga, og kom inn i varmen. Vi har alt du trenger.

- Kall det GNU/Linux, ikke Linux

Da Stallman tok initiativet til FSF i 1983 fantes det bare ufrie operativsystemer. Dersom noen kunne endre på det, var det nettopp han.

- Som utvikler kunne jeg lage et operativsystem, og gjøre det fritt tilgjengelig. Jeg kunne begynne å redde folk gjennom teknisk arbeid, og det så ikke ut til at det var noen andre som kunne gjøre det, sier Stallman.

Da tanken først hadde satt seg, var det som om han var tvunget, mener han. Stallman skulle utvikle et Unix-type operativsystem som var helt fritt. Han begynte å rekruttere andre til å hjelpe.

Etter noen år med intensiv programmering var det nye systemet, med navnet GNU ("GNU's Not Unix") nesten ferdig. Alt som manglet var selve kjernen, den delen av operativsystemet som håndterer maskinvareressursene.

Omtrent samtidig hadde en ung, finsk hacker med navnet Linus Torvalds valgt å slippe sin nye Linux-kjerne løs på verden under Stallmans friproglisens GPL.

- Linux-kjernen fylte hullet i det nesten ferdigstilte GNU-operativsystemet, sier Stallman, og legger til at han dengang da og fortsatt mener en egen GNU-kjerne ville vært bedre.

Han legger også til, med antydning til irritasjon i stemmen, at han håper alle i rommet forstår at det populære åpne operativsystemet burde hete GNU/Linux og ikke bare Linux.

- Mange tror hele greia er Linus sin oppfinnelse, og det er ikke riktig. Vær så snill å kall det GNU/Linux. Vi fortjener anerkjennelsen, ber Stallman. Han tror også det ville vært langt mer støtte for friprog-bevegelsen dersom dette var tilfellet.

Open Source er ikke fri programvare

I samme ånd fortsetter Stallman med å si at åpen kildekode (open source) slett ikke er det samme som fri programvare, og at det bør være et klart skille mellom de to begrepene.

- Åpen kildekode er et uttrykk som ofte forveksles med fri programvare. Det er to leire i friprog-bevegelsen, fri som i frihet og de som ikke ser noe galt med ufri programvare, mener Stallman.

De som ikke var enig friprog-verdiene tok i bruk betegnelsen open source, og gav blaffen i de etiske problemstillingene, mener han.

- Vi verdsetter frihet, de verdsetter bekvemmelighet, sier Stallman med et sukk.

Han mener slik bekvemmelighet har ført til at de fleste GNU/Linux-distribusjoner har latt seg lokke til å tilby godbiter i form av ufri programvare. Det er nesten som å banne i kirka, mener han.

- Til og med Linux-kjernen er besudlet av ufri programvare, og inneholder nå en rekke "blobber", sier Stallman.

Henvisningen er til deler av kjernen som ikke er kildekode, men biter av firmware-kode som er lagt til for å kunne støtte forskjellig maskinvare, som for eksempel UEFI (Unfied Extensible Firmware Interface), også kalt "secure boot" eller Apples mange i-dingser.

- Derfor er noe av det viktigste man kan gjøre for å bidra til friprog-saken reverse-engieneering av slike enheter. Vi trenger flere som kan slikt, sier Stallman.

Han legger til at FSF opprettholder egen Linux-kjerne uten disse blobbene på GNU.org.

Friprog og staten

Helt mot slutten av foredraget tok Stallman opp bruk av friprog, eller kanskje heller, bruk av ufri-programvare i offentlig sektor. Her legger han ikke inn mulighet for hverken diskusjon eller politisk debatt:

- Ufri programvare setter hele den nasjonale sikkerheten i fare, sier en alvorlig Stallman.

Han sier at det er èn ting om du mister kontrollen over egne data ved bruk av ufri programvare.

- Jeg blir ikke sint, bare trist på dine vegne, fordi din egen databehandling er bare for din egen skyld , sier han.

Men når staten mister kontrollen over deres databehandling, da er det farlig for alle, fortsetter han:

- Da har staten avskrevet ansvaret for befolkningen. De må aldri bruke Saas [Software as a Service] eller ufri programvare. Gjør de det, er de nødt til å rette opp i det umiddelbart, og fjerne ufri programvare fra alle offentlige tjenester, sier Stallman mens han peker på publikum som en advarsel.

Han legger også til at staten aldri skal be innbyggerne å bruke ufri programvare, eller i det hele tatt publisere dokumenter som ikke er i fritt format.

Og om datalagringsdirektivet hadde han bare èn ting å si: "stopp det!".

EOF

Etter en kort auksjon av et signert GNU-kosedyr til inntekt for FSF og i regi av Emacs-helgenen Sankt IGNUcius, kom foredraget til en slutt med en tre-kvarters runde med spørsmål og svar fra salen.

Stallman både svarte og forsvarte en rekke spørsmål om blant annet Ubuntu, grønn it, om DNA er kildekode, Netflix og GPL og avsluttet med denne setningen:

- Dersom du ikke setter pris på frihet, da er du en dåre.

Fri Programvare