Friske bredbåndsløfter kan koste milliarder

Friske bredbåndsløfter kan koste milliarder

Hvis den nye regjeringen vil at alle nordmenn skal ha tilgang til andregenerasjons bredbånd, kan utbyggingen koste rundt fem milliarder kroner.

Den rød-grønne regjeringen vil at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007.

 

De sier de har et mål om at alle husstander og private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et fremtidsrettet høyhastighetsnett til lik pris i hele landet.

 

Denne fremstillingen sier lite om hva de faktisk planlegger å gjøre. "Høyhastighetsnett" og "fremtidsrettet høyhastighetsnett" kan være to forskjellige ting.

 

Utredningssekretær i den nye regjeringen, Snorre Wickstrøm (A), sier til Computerworld.no at det er ennå ikke definert hva regjeringen mener med høyhastighetsnett.

 

Det er flere muligheter. Hvis de med fremtidsrettet høyhastighetsnett mener andregenerasjons bredbånd, fra rundt fem mbps og oppover, kan utbyggingen bli svært dyr.

 

Høye kostnader 

 

- Snakker de om 500 kbps eller insisterer de på 6 mbps? Kostnadsforskjellene er enorme. Kostnadene for å levere andre generasjon bredbånd til grisgrendte strøk er kjempehøy, sier analytiker Harald Wium Lie i Teleplan.

 

Den nye generasjonen med bredbåndsprodukter med høy hastighet fungerer veldig dårlig hvis du befinner deg lenger enn to-tre kilometer unna en telefonsentral.

 

- Er det snakk om en utbygging der alle får seks mbps, vil det fort koste en håndfull milliarder, sier han.

 

Mener derimot den nye regjeringen at den gamle generasjonen bredbånd er fremtidsrettet høyhastighetsnett, kan historien bli en annen, og langt billigere for utbyggerne.

 

Fra 95 prosent til full dekning 

 

Teleplan mener at rundt 90 prosent av norske husstander i dag har muligheter til å få bredbånd. I løpet av neste år vil trolig rundt 95 prosent ha tilgang.

 

- For å komme fra 95 til tilnærmet full dekning, må det offentlige legge til rette for det, sier Wium Lie.

 

For å levere 500 kbps finnes det aksessmetoder som kan fungere godt i grisgrende strøk, blant annet to-veis-satellit og radiobasert bredbånd.

 

To-veis-satellitt har høyere forskinkelse i nettet enn andre aksessmetoder og egner seg dårlig for blant annet online multiplayer spill og er en relativ dyr aksessmetode. En gang trodde man at dette skulle bli populært, men det har ikke slått an.

 

Wium Lie har større tro på radiobasert bredbånd.

 

- Og jo lavere du går i radiospekteret jo bedre rekkevidde kan du få på tjenestene dine. En metode som cdma 450 kan være en aktuell aksessmetode.

 

Gamle NMT 

 

Cdma 450 er den gamle NMT-frekvensen, men det finnes flere andre  radiobaserte aksessmetoder og Wimax en av dem.

 

- I Norge regner vi med at Wimax vil i første omgang bli benyttet i 3,5 gigahertz-båndet, som har høy kapasitet men mindre rekkevidde.

 

- Cdma 450 er et lavere bånd og gir bedre rekkevide. Du trenger ikke så mange basestasjoner. Å bygge basestasjoner er veldig dyrt. Cdma 450 kan bli billigere når det gjelder bredbånd i grisgrendte strøk, problemet er at du kan ikke ha så mange brukere på det. Kapasiteten i nettet er dårligere enn Wimax.