Full fart mot en velferdsetat

Full fart mot en velferdsetat

På nyåret 2005 kommer regjeringens nye forslag til hvordan arbeid, trygd og sosialtjeneste skal samordnes. Dagfinn Høybråten lover nytt liv for SATS-prosjektet.
Stortingsmeldingen i 2003 om en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, førte fram til Rattsøutvalget som er på høring til 1. november. Den nye sosial- og arbeidsministeren, Dagfinn Høybråten, sier at regjeringen legger stor vekt på effektene av den tenkte sammenslåingen. Alt på nyåret vil de legge frem nye forslag og konklusjoner for Stortinget.

I Stortingsmelding nr. 14 (2002-2003), lagt fram i desember 2002, kom regjeringen med forslag om en felles førstelinjetjeneste for de tre tjenestene. Blir forslaget realisert, blir ansvarsdelingen mellom kommune og stat som i dag, mens organiseringen på den statlige siden endres. Den felles førstelinjetjenesten blir etablerr i samarbeid mellom stat og kommune.

Stortinget behandlet meldingen våren 2003, men valgte å ikke realitetsbehandle forslaget, og ba i stedet om en ny utredning. Det er dette prosjekt-arbeidet som har fått navnet SATS, for Samordning av Aetat, Trygd og Sosialtjenesten.

Mange synspunkter

På et møte i Norsk tjenestemannslag (NTL) i august snakket Høybråten om SATS-prosjektet.

-- Når Stortinget ba om ytterligere utredning har regjeringen derfor lagt vekt på at vi nå får en prosess som involverer så mange parter som mulig, og som skal gi et grunnlag for å komme frem til en løsning som det er bred enighet om. Rattsø-utvalget har utredet alternative organisasjonsmodeller. Utvalget var sammensatt av sterke, men uavhengige fagpersoner, men hadde en referansegruppe på over 30 personer, hvor alle berørte parter var invitert til å delta. Og berørte parter er i denne sammenhengen mange: Brukerorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, nåværende etater, KS , sier Høybråten.

Høybråten forteller at hans hovedmålsetting i jobben som arbeids- og sosialminister er en bredere vei inn i arbeidslivet og en smalere vei ut.

-- Når det politiske ansvaret for arbeidsmarkedstjenester, trygd og sosialhjelp nå er samlet under en statsråd, blir det enklere å gjennomføre reformer, forenkle regelverket og se tiltakene i sammenheng. En samling av ansvaret gir økt handlekraft for å gjennomføre regjeringens hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken som er et inkluderende arbeidsliv.

En nøkkel

Høybråten mener at SATS-prosjektet er en nøkkel i denne sammenheng.

-- Gjennomføringen av SATS er en av hovedsatsingene for å få dette til og det handler ikke om å få mer strømlinjeformede bokser og piler. Det primære med denne reformen er å legge til rette for en ny måte å jobbe på, der brukeren i større grad settes i fokus, og der den som møter brukeren har en helhetlig tilnærming ut fra den enkeltes behov, uavhengig av hvordan ansvarsområdene innenfor velferdsordningene er organisert. En sterkere samordning av arbeidslivs- og velferdspolitikken fordi en kan kombinere motivasjon til å søke arbeid med den grunntrygghet som velferdsordningene skal gi. En sterkere samordning gjør det også enklere å utforme samfinansieringsmodeller mellom det offentlige og arbeidsgiverne. Det vil også kunne forsterke trykket på å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet.

Høybråten legger vekt på at dette krever organisatoriske tiltak, men at det også krever også at man gjennomgår regelverket for å se om det gir et godt nok verktøy for å nå de målene som er satt opp.

-- Men ikke minst, det setter krav til endrede holdninger og til endret og ny kompetanse hos de ansatte, og til utvikling av en ny og felles kultur innenfor velferdsforvaltningen.

Mye motstand

SATS-prosjektet møter motstand fra mange kanter. I dag har vi en personvernlovgivning som hindrer at en og samme person, samtidig skal ha tilgang til all den informasjon en datateknisk samordning, av arbeidsetat, trygdeetat og sosialtjeneste vil gi.

De datatekniske samordnings og integrasjonsutfordringene er store. flere leverandører har i mange omganger sett på mulighetene, men arbeidet har blitt lagt på is en rekke ganger.

Det er en kjent sak at Aetat og trygdeetaten opp gjennom årene ikke har hatt det beste samarbeidsklimaet, i tillegg har man de ansatte som er redde for konsekvenser. både med tanke på tap av arbeidsplasser, men også en omlegging av arbeidsoppgaver, uten at arbeidstakerne blir ordentlig informert og engasjert i dette.

Men hvis Høybråten har tenkt å flagge denne saken like sterkt som sitt arbeid med røykelov, kan alle involverte bare belage seg på at dette kommer, her gjelder det å få det beste ut av reformarbeidet.