- Gi oss et borgerkort

- Gi oss et borgerkort

Norge bør sammen med EU lage et kombinert borgerkort, digital signatur og pass. Det vil løse mange problemer.
Borgerportalen Min Side er utsatt på ubestemt tid. Hovedgrunnen er at man ikke er kommet til enighet om hvordan man få til en digital signatur og autentiseringen mellom brukerne og det offentlige. Dette til tross for at så og si alle ukentlig gjør finansielle transaksjoner over nettbank og gambler med sine penger gjennom Norsk Tippings pki-løsning (Buypass).

Mange kommuner har valgt den private Bankid-løsningen for seg og sine innbyggere. Men det har ikke lyktes staten å presse hverken Buypass eller Bankid inn i sikkerhetsportalen, som er en forutsetning for at Min Side skal fungere. Dermed ble visjonen til tidligere moderniseringsminister Morten Andres Meyer satt på vent av den sittende regjering.

Spiller høyt

En større avtale med pki-leverandørene ser ut til å være vanskelig. Per Morten Hoff i IKT-Norge mener de private aktørene spiller høyt. Det er jeg enig i. For staten kan gå lei av å vente og dermed gå egne veier. Og det er nettopp det de burde gjøre.

Passet er et godt utgangspunkt for et borgerkort. Det kan fungere som en døråpner til både det offentlige og utlandet. Et felles standardisert pass for hele Schengen-området/EU, som også har en digital signatur i seg, vil ikke bare være et praktisk identifikasjonskort på reise, men også løse problemet med digital signatur over landegrensene.

Så vil det bli EUs naturlige oppgave å inngå globale avtaler slik at digitale signaturer kan brukes utenfor regionen. Dette ville hatt stor betydning både for privatpersoner og næringslivet.

Stoler på staten

En annen fordel med et borgerkort utstedt av staten i form av pass, vil være tryggheten. Vi stoler, i alle fall som regel, på at staten ivaretar sikkerheten rundt opplysningene om vår helse og økonomi. Selv om bankene vet det meste om våre finanser er det er ikke like sikkert man vil bruke banker og forsikringsselskapers løsninger når man skal behandle sensitive helsedata til og fra det offentlige.

Et borgerkort bør være like naturlig og selvfølgelig som å ha et personnummer. Det er en naturlig statlig oppgave å sørge for at borgerne skal kunne identifisere seg på en sikker og enkel måte.

Når først en infrastruktur for et digitalt borgerkort er på plass, er det vel egentlig bare fantasien som setter grenser. Kortet vil kunne inneholde helsedata om for eksempel vaksiner og allergier. Noe som også vil være praktisk å ha med seg på reise i utlandet.

Heidi Grande Røys bør kaste seg over utredningsarbeidet om et borgerkort (som nå foregår i Justisdepartementet) og ønske det velkommen. Ta ut borgerkortet som Meyer la i skuffen, nytt bilde og navn, og sett ny utløpsdato.