FULLTID: Tjerand Silde er prosjektleder for Lær Kidsa Koding.

FULLTID: Tjerand Silde er prosjektleder for Lær Kidsa Koding.

Gir barna innsikt

Lær Kidsa Koding har vokst seg til en stor bevegelse basert på frivillighet, men fikk i år sin første ansatte prosjektleder.

Lær Kidsa Koding ble stiftet som en lokal faggruppe i Dataforeningen i Oslo, men vokste raskt. Svært raskt. Dette skapte mye press på stifterne, som jo jobber med dette på fritiden, i likhet med hundrevis av frivillige over hele landet.

Lær Kidsa Koding inngikk en avtale med Samsung som gjør at de fikk mulighet til å ansette en prosjektleder, og i januar ble Tjerand Silde ansatt.

– Lær Kidsa Koding er et gjørokrati, hvor de som bidrar bestemmer hva vi skal gjøre. Vi er altså helt avhengig av at folk engasjerer seg. samtidig er det viktig at noen har tid til å koordinere kodeklubbene, hjelpe dem i gang, og lage arenaer for at de frivillige kan dele opplegg og erfaringer, sier Silde. Han sitter ikke alene på et bortgjemt kontor, men holder til i lokalene til IKT Norge.

– Det er viktig å ha noen rundt seg å kunne dele tanker og ideer og mulighet for samarbeid. Jeg sitter med Torgeir Waterhouse, som var med å starte LKK og koordinerer nettverket.

– Det jo en fordel å ha noen å sparre med, mener Silde, som var halvveis til mastergrad som lektor i realfag med spesialisering i matematikk ved NTNU da han ble tilbudt jobben i Lær Kidsa Koding.

– Koding åpner for forståelse av logikk og realfag. Koding er jo å bygge logiske strukturer på matematikknivå.

Samarbeid og mestring

Silde forteller at de har fokus på å dele opp problemer og løse dem. Det er ingen fasit, det er mange måter å løse et problem på.

– Programmering fremmer også samarbeid, diskusjon og dialog, så parprogrammering er populært. Det er forskjell for hvor gode elever er i matematikk, men alle er nye til koding. Det vil gjøre at svake elever vil føle selvtillit til å bidra i faglige diskusjoner og føle mestring.

De svake klarer alltid å gjennomføre prosjekter og lage ting, de føler mestring. Men programmering utfordrer også de flinkeste. Du vil aldri møte en vegg fordi du er ferdig, du kan alltid utvikle videre og lage egne ting. Det er bare kreativiteten som begrenser deg, sier Silde.

– Lær Kidsa Koding har vært og holdt foredrag på the Gathering, og vi vil gjerne gjøre mer der, sier Silde.

Ellers deltar Lær Kidsa Koding på Norwegian Developer Conference i Oslo Spectrum og under Javazone har de Javazone Kids spesielt for kodeinteresserte barn.

Det er ikke så mye spill med Lær Kidsa Koding, men de lager egne spill i stedet for å spille andre. De har også kurs hvor de programmerer og lager egne ting i Minecraft.

Høsten 2015 avholder Lær Kidsa Koding tre lærerkonferanser. Den i Tromsø ble holdt 14. september. I Bergen er det lærerkonferanse 6. november i samarbeid med Bergen kommune og Høgskolen i Bergen. Konferansen i Oslo er på Teknologihuset 19. november.

– På konferansene deltar det ikke bare lærere, men også frivillige fra kodeklubbene. Vi mener det er nyttig at de deler erfaringer. Alle fortjener et tilbud om å lære koding, og på disse konferansene bidrar vi med "hands on workshops" for å hjelpe lærere med dette, sier Silde.

Koding i skolen

– Lær Kidsa Koding har samarbeid med politikere i Oslo, Bergen flere steder, men det er i de to byene de nye byrådene har valgt å ta det med i satsingen sin.

I Oslo er det nå vedtatt at alle skoler skal tilby introduksjonskurs for fjerdeklassinger i aktivitetsskolen. De vil også være åpne for barn som ellers ikke går på aktivitetsskolen.
Kursene går over fem uker og baserer seg på utvikling i Scratch, som er et relativt enkelt språk med grafiske virkemidler. Med dette lærer barna seg strukturer og kan gå videre til å programmere i Python og Java senere. Ifølge Silde fungerer dette bra.

Kodeklubbene startet gjerne med opplæring i Scratch ut fra gode erfaringer med dette i Storbritannia. Nå er det utviklet mye mer norsk læremateriell med en masse oppgaver å bryne seg på.

– Formålet med å lære barn koding er å gi barna innsikt, ikke å gjøre alle til programmerere. Men det er klart at de som er interesserte går videre til å lære mer om utvikling, mener Silde.