Gjemt, men ikke glemt

Gjemt, men ikke glemt

Virksomheter lagrer data som aldri før. Spørsmålet er om, eller når de blir glemt. Myndighetene vil ha sitt å si om glemselen.
I skandalen rundt Finance Credit synes alt å være glemt. Hvilke data ble brukt til hva, i praksis hvilke finanstransaksjoner ble benyttet for å skape et inntrykk av noe større enn virkeligheten.

Revisjonsselskapene har i alle år snakket om 8audit trails8. Ideen er å kunne følge et bilag og se hvilke påvirkninger det har på regnskapet. Hva revisor gjorde de siste årene før Finance Credit gikk over ende, kommer derfor til å bli et fremtidig oppgjør.

Konklusjonen må være et krav om bedre sporbarhet. I USA setter børsinspeksjonen, Security Exchange Commision, krav til amerikanske konsern med hensyn til sporbarhet i reglementet kalt SEC 17a.

I Norge vokste lagringsmarkedet med hundre prosent i 2003. Ikke i kroner, men i volum. Rundt fem petabyte, det vil si fem millioner gigabyte med data, økte lagringskapasiteten.

Spørsmålet er om det virkelig er tilvekstbehovet, eller om vi nå anskaffer mange halvfulle lagringskabinetter, enten frittstående eller i maskinene. Det er alltid kjekt å ha litt å gå på for fremtidige behov, men dobling er mye.

Dobling første året er ikke dramatisk, men hvis vi fortsetter å doble hele tiden har vi i løpet av kort tid mer enn tidoblet.

Vi jobber ikke dobbelt så mye hvert år, så det har neppe noe med volumet av tekstmeldinger, dokumenter og transaksjonsdata å gjøre. Men vi tar vare på mye mer enn tidligere, mer av alt.

Hvilke data er viktige? De fleste virksomheter har ikke stilt seg spørsmålet. Svaret er, det varierer. Noen data er viktige med en gang, men taper seg over tid. Andre blir viktigere som tiden går. Noen data er viktige som referanse selv om de brukes sjelden.

Andre er viktige i en definert tidsperiode, eksempelvis regnskapsdata som skal vare i ti år i henhold til loven. Dernest skal de glemmes. Slike lovhjemler blir det flere av. Data skal kunne spores, spesielt i finansfirmaer som steller med børssensitive data.

Det er tidspunkt som er kritisk. Det er ikke spennende når det skjer, men i ettertid når spørsmålene reises. Når var det at Finance Credit første gang begynte med ulovlige finanstransaksjoner for å skjule virkeligheten?

Tid har i mange år vært viktig for lagringsansvarlige. De flyttet data fra platelagre til magnetbånd med utgangspunkt i tid. HSM, eller hierarkisk lagringsadministrasjon ble det kalt. Informasjonslivssyklus betegnes det samme i dag.

Data flyttes ikke direkte til magnetbånd. Data flyttes ikke bare basert på tid, men ideen er den samme. Men å kalle det livssyklus av informasjon er forkastelig. Det er livssyklus av data.

Informasjon er data som er tolket, i forhold til andre data, tid og markedsbetingelser. Informasjonsverdien er et resultat av kunnskap og erfaring. Verdien kan variere fra person til person.

Skal data få mer verdi, må data ha tilknyttede data. Eksempler på data om data er tid for lagringen, hvilken applikasjon som var involvert, hvilken person som ønsket dataene.

Bilder derimot, har tilknyttede data. Disse omfatter dimensjon i punkter, dato og tid, hva slags kamera, hva slags bildetype og størrelse.

Livssyklus påvirker kostnadene. Det er fornuftig å spare kostnader når lagringskapasiteten øker så mye hvert år. Ideen er å bruke de mest avanserte platelagrene til de mest kritiske dataene. Men da må dataene vurderes. Hvor stor andel er kritiske, hvor ofte trengs de mindre viktige dataene?

De kritiske dataene bør legges på de aller raskeste platelagrene. En eller to hyller med 36 GB platelagre. Dernest pc-plater for de mindre viktige, de som ikke skal mistes, men som trengs ved analyse eller referanse.

Dataene kopieres i henhold til viktighet. Mindre viktige data kopieres til bånd. Ekstra viktige data kopieres til platelagre og bånd, helst langt borte. For det viktigste med livssyklus er å redusere datavolumet som trengs for gjenoppretting etter et sammenbrudd.

De viktigste data må være gjenopprettet i løpet av timer. Andre kan gjerne gjenskapes først etter uker.