Gjennvinn eller forsvinn

Gjennvinn eller forsvinn

Fra august i år må alle produsenter og distributører av elektrisk materiell ta tilbake det kundene kaster. Minst 75 prosent av produktet skal gjenvinnes i løpet av 2006.

Den blå engel, kvalitetsstempelet for tyske produkters miljøprofil, vil fortsatt påvirke aktivister, byråkrater, lovgivere og produsenter. Resultatet er nye strenge EU-regler.

Miljømerket svanen og den blå engel har fløyet med de mest bevisste produsentene. Det har kostet å kunne fly med engelen og svanen, kostnader for hvert eneste produkt.

Nå er det ikke lenger snakk om frivillig flukt. Nye EU-krav fokuserer på miljøvern og reduksjon av miljøfiendtlige materialer.

I Tyskland er ikke miljøhensyn nytt. Der har den radikale miljøbevegelsen i mange år påvirket politikerne til å forbedre miljøet. I Skandinavia er ikke miljøhensyn nytt. Her har returordninger virket i flere år.

De mest hardnakkete aktivistene gir elektronikkprodusentene to år. Vinn eller forsvinn. Det gjelder å klare kravene til elektroniske komponenter.

Fra august i år må alle produsenter og distributører av elektrisk materiell ta tilbake det kundene kaster. Minst 75 prosent av produktet skal gjenvinnes i løpet av 2006.

It-produsentene må redusere bruken av miljøfiendtlig materialer i sine produkter. Det er først og fremst bly.

Det krever en ny loddeprosess hvor blyet i elektronikkbrikkene og i loddetinnet er erstattet av en annen loddelegering.

For pc-er skjer det hos de mest avanserte, men for tjenestemaskiner makter ikke flere asiatiske elektronikkprodusenter å produsere elektronikk som tåler høye nok temperaturer.

Millioner kastes hver måned

Dataindustrien har brukt mye miljøfiendtlig materiell og hatt miljøfiendtlig produksjon. Det ble ikke ansett som et problem for 25 år siden. Volumet av datamaskiner var ikke så stort.

Nå utgjør elektronisk skrap mer enn en halv million tonn årlig. Veksten i antall enheter er større enn noensinne. Millioner av apparater leveres hver måned. Mobiltelefoner, digitale kameraer og personlige apparater driver utviklingen.

Når apparatet ikke virker lenger, er det så lett å kaste i søppelkassen. Dermed øker forurensingen. Kanskje ikke umiddelbart, men over tid. Det viser all erfaring.

10.000 kroner mer

Fjerning av miljøfiendtlige materialer i it-produkter koster. Det viser også all erfaring. De som ikke har begynt, vil få en smertefull læringsprosess.

De mest erfarne har slitt i 15 år. De vet hva det koster. Intel har ikke slitt så lenge, men har allerede brukt mer enn 100 millioner dollar.

For tolv år siden ville en miljøvennlig pc kostet 10.000 kroner mer. Det ville ha gjort den uselgelig.

Selv om miljø koster, får det ikke koste. Det viser kontrakter med det offentlige. Alle funksjoner som bidrar til forbedringer, blir til slutt ofret. Selv 100 kroner er for mye.

Datamaskiner bruker strøm. Det bidrar til forurensning. For hver ny pc blir behovet større. Alle som har jobbet med pc-en på fanget, vet hvor varmt det blir. Selv om ikke strømforbruket er stort for den enkelte pc, blir summen stor.

Konsekvensen er at prosessorprodusentene jobber med strømreduserende tiltak. Klokkefrekvens er et stikkord. Ned; så lenge datamaskinen ikke krever maksimal ytelse.

Intel har gjort en stor innsats for strømreduksjon av bærbare prosessorer. Ikke direkte for å bidra til miljøet, men for å få batteriene til å vare lenger. Erkekonkurrenten AMD strijobber for ikke å bli hengende for langt etter.

Tilsvarende har Intel jobbet mye for strømreduksjon i sin neste hovedprosessor; Itanium Montecito. En stor del av prosessoren benyttes for strømsparende tiltak.

På sitt utviklerforum denne uken introduserte Intel neste generasjon prosessor med strømreduserende arkitektur.

Sparer 13 millioner trær

Også Microsoft har lært. Det er deres programvare som bidrar til strømforbruket. I neste versjon av brukermiljøet, Windows Vista, adresseres strømforbruket. Når brukeren tar pauser skal applikasjonen gå i dvale.

Etter salg av 100 millioner pc-er med Vista har Microsoft vurdert miljøbidraget til en årlig innsparing på fem milliarder dollar som tilsvarer en reduksjon i drivhusgassene på 47 millioner tonn, en besparelse på 13 millioner trær, eller nok energi til å lyse opp 53 millioner hjem.