Gründere lokkes til børsen igjen

Gründere lokkes til børsen igjen

Aksjemeglere løper ned dørene til it-gründere for å få dem på børs. Fristelsen er stor, for en børsnotering gjør dem søkkrike.

Per Boasson har gjort det. Hans Gude Gudesen har gjort det. I går gjorde Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy det. De ble steinrike på sin it-oppfinnelse.

Torsdag denne uken var første dag Opera-aksjer kunne handles på Oslo Børs. Noteringen vil løfte gründerne opp blant de rikeste i Norge. Nå har von Tetzchner og Ivarsøy aksjer til rundt en kvart milliard kroner. Hver.

Ny dotcom-tid

Men de er ikke alene. Det siste året har verdien av børsnoterte it-selskaper steget med 160 prosent. Aldri før har børsen opplevd tilsvarenede kursoppgang. De dårlige tidene for it-bransjen og dotcom-tiden er forlengst glemt.

Nå blir gründerne nedringt av meglerhus som lokker med milliongevinster hvis de går på børs.

-- Det er klart en børsnotering blir fristende når investorer kommer trampende over dørstokken din for å levere deg penger, sier aksjestrateg Terje Nyborg i Terra Fonds. Administrerende direktør Per Ludwig Dahl i Computerland bekrefter pågangen.

-- Meglerhusene er svært kine på it-selskaper om dagen, sier Dahl. Først ut etter Opera er Catch Communications, som ventes å entre børsen i slutten av måneden. -- For ett år tilbake da klimaet å børsen var helt annerledes, var det ikke noe alternativ å søke om notering. Nå har interessen for ikt-selskaper endret seg radikalt, sier gründer og administrerende direktør Kjell Ivar Hansen i Catch Communications.

Satt på gjerdet

Mange av selskapene som nå går på børs har altså sittet på gjerdet og ventet på bedre tider og overskudd. Mamut er også blant dem. Programvareselskapet som leverer økonomiløsninger til småbedrifter, har snakket om en børsnotering i mange år. Overskuddet i år var viktig for at de går på børs før sommeren.

Gründer og hovedaksjonær Eilert Hanoa er spent på om børsoppgangen vil fortsette.

-- Hvordan børsen har utviklet seg frem til noteringen, er ikke avgjørende. Det blir lettere å se i etterkant om tidspunktet var riktig, sier Hanoa.

Men tidspunktet for notering er viktig for selskapets emisjon. Selskapet blir trolig priset et sted mellom 300 og 500 millioner, vesentlig høyere enn ett år tilbake.

-- Emisjonen er en av grunnene til børsnotering. Det er viktig med arbeidskapital når vi skal satse i utlandet og investere i partnerskap med nøkkelselskaper, sier Hanoa.

Størrelsen på emisjonen vil Hanoa offentliggjøre på selskapets kvartalspresentasjon den 14. april.

Selger ikke

Uansett blir Hanoa en rik mann. Han eier 17 prosent av selskapet og ved børsnoteringen vil aksjene være verdt opptil 85 millioner kroner. Men han vil vente med å sette aksjeformuen inn på bankkontoen.

-- Jeg har ingen planer om å selge meg ned i forbindelse med børsnoteringen, sier Hanoa.

Han vil heller pengene i aksjene, som han tror vil gi større avkastning. Selv om flere it-selskaper noteres i år, blir ikke alle ruset av børsoppgangen. Programvareleverandøren Trolltech, bredbåndsleverandøren Bluecom og driftsleverandøren Egroup har alle hatt besøk av meglere. Men de har bestemt seg for å vente med børsnotering.

-- Vi har vært fristet til å gå på børsen siden vi etablerte oss i 1999. Men vi vil at både norske og internasjonale investorer vil være interessert i å kjøpe aksjer vårt selskap. Da blir det vi litt for pinglete, sier administrerende direktør Morten Haukaas i Egroup.

Ifjor omsatte de for 220 millioner og tjente 15 millioner. Haukaas vil vente til de er dobbelt så store før de begynner å tenke børsnotering. I motsetning til konkurrentene Nextgentel og Catch Communications, ser ikke Bluecom noen fordeler med en børsnotering.

-- Jeg er redd en børsnotering vil dra søkelyset vekk fra den operasjonelle driften. Så lenge vi ikke har et kapitalbehov, ser jeg ingen fordeler med en børsnotering, sier Bluecoms administrerende direktør Eirik Lunde.

Ikke hastverk

Egil Sverre Skibenes som er storeier i ID Gruppen, som blant annet eier ID Comnet, forteller at en børsnotering ligger i deres planer. Men han tror ikke det vil være aktuelt for ID-gruppen før til neste år. Skibenes sier de ikke har noe hastverk fordi de akkurat er ferdig med en restruktureringen, samt at de ønsker å bli bedre kjent før en børsnotering er aktuelt

-- Vil ikke en børsnotering hjelpe dere å bli mer kjente?

-- Selv på Oslo Børs er det mange aksjer med dårlig likvidet. Vi vil ikke være blant dem. Derfor vil vi gjøre oss mer atraktive både i form av spennende produkter og en høyere omsetning enn vi har nå. Når vi noteres skal vi gjøre det med en attraktiv aksje. Der har vi et lite stykke å gå. Men bare vent! sier Skibenes.

Finansdirektør Thomas Christensen i Active ISP har også børsen i sine tanker. Selskapets styre skal behandle børsplanene i løpet av året. Christensen sier imidlertid at det ikke er for å få penger de ønsker å gå på børs, men for å komme seg bort fra det unoterte marked.

-- Er det unoterte markedet en belastning?

-- Hva jeg enn sier her blir det galt...det er et steg for å komme inn på Oslo Børs, sier Thomas Christensen og fortsetter.

-- Vi vil på børs for å synligjøre verdien og for å få mer omtale i media. Thomas Christensen sier at en børsnotering vil være blant faktorene som bidrar til at selskapet vil virke mer seriøst.

Børsens førskole

Det unoterte markedet, spesielt a-listen, går for å være et slags venterom for Oslo Børs. Og her står Computerland og tripper utålmodig.

-- Vi vurderer en børsnotering og jobber aktivt med en finansiell strategi. Vi er i a-listen på unoterte hvor vi forplikter oss til å gi en del finansiell informasjon. Det er vel et slags treningssted for Oslo Børs, sier Per Ludwig Dahl, daglig leder og medeier i Computerland.

-- Vi har tatt et skritt i børsretning. Vi har en vekststrategi vi har kalt 007. Der har vi satt mål for selskapet mot 2007 på lønnsomhet og vekst. Dahl sier at en fordel ved å være børsnotert er en likvid aksje som kan brukes i bytteforhold ved oppkjøp og fusjoner.

-- Klarer ikke gråmarkedet å gjenspeile verdiene i selskapene?

-- Nei, gråmarkedet henger litt etter. Investorene er nå tydelig interessert i underprisede unoterte selskaper for å følge disse på børs, sier Dahl.

-- Blir det en børsnotering for å gjøre eierne rik?

-- Vi har holdt på å bygge selskapet syv år. Det en langsiktig bygging. Hvis vi går på børs er det ikke for å berike ledelsen, avslutter Dahl.