Håp for gammelt fotoutstyr

Håp for gammelt fotoutstyr

Digitalkameraet D70 er litt for stort for amatørene og litt for smått for proffene. Altså er det akkurat passe.
I hvert fall for oss med en gammel speilrefleks og tilleggsutstyr vi trodde var modent for museum.

Etter å ha vennet seg til digitalkameraets velsignelser, er det blitt helt utenkelig å gå tilbake til filmbasert foto. Bildeøkonomien, sammen med den umiddelbare "fremkallingen", har oppveid de fleste svakhetene teknologien har vært beheftet med.

Og svakhetene har vært mange. Høy pris på kamera og lagringsmedier, plagsomme fargefeil og lav oppløsning på bildene er dessverre velkjent for mange brukere av digitale kameraer. Det samme kan sies om den utrolige mangelen på presisjon når det gjelder selve knipsingen. Ofte har jeg kjent behovet for å hente fram gode, gammeldagse Nikon F801 med linser og dingser og kvalitetsbilder på rull etter rull med film.

Men gradvis har digitalteknologen tatt igjen det kvalitetsmessige forspranget til filmkameraet. Nå kan jeg endelig få det beste fra begge verdener.

Resirkulering

Nikon D70 koster omtrent det samme som en to-tre vanlige, små digitalkameraer, men ligger langt foran i kvalitet. Som speilreflekskamera gir det et presist bildeutsnitt i søkeren, også med de gamle -- og høyt savnede -- Nikkor autofokus-objektivene fra filmfoto-æraen.

Med Nikons standard bajonettfatning passer de gamle objektivene til det nye digitalkameraet, og så langt jeg har kunnet teste fungerer det utmerket under alle forhold. Autofokusfunksjonen er rask og presis, og D70 gir deg valget mellom fem ulike fokussoner. Altså trenger ikke fokuseringspunktet alltid være i midten av søkerbildet, slik det er vanlig i billigere kameratyper.

Brennvidden må regnes om med en faktor på 1,5, slik at mitt yndlingsobjektiv, en zoom fra 70 - 300 millimeter nå altså gir zoom fra 105 til 450 millimeter på D70-kameraet. Dette skyldes at bildebrikken er mindre enn 35 millimeters filmformatet.

Kjøpe ny blits

Litt verre gikk det med den gamle og trofaste Nikon SB-24-blitsen som har fått ligge ubrukt i fotobagen i flere år nå. Sammen med Nikon F801 var blitsen en solid, nøyaktig og lynrask arbeidshest som fungerte i perfekt samspill med kamera og objektiv.

Dessverre fins det bare begrenset støtte for denne blitsen i D70-kameraet, årsaken er at metoden for TTL lysmåling er endret på de digitale kameraene. SB-24 kan brukes manuelt -- men hvem orker det? Eller i auto-modus, som etter min mening ga uforutsigbart resultat.

Nikon D70 har faktisk en innebygd, liten blits av den typen som spretter opp i et lokk på toppen. Den duger som nødlys og for å lyse opp skygger i skarpt motlys, men er ingen erstatning for en fullgod ekstern løsning.

Nikon anbefaler SB-600 eller 800, som begge gir full funksjonalitet sammen med D70. Bokstavene DX brukes på alt Nikon-utstyr som er spesialltilpasset digitale kameraer.

Hurtig, hurtigere, hurtigst

I tillegg til at mye av det antatt ubrukelige fotoutsyret nå har fått nytt liv, er det hurtigheten ved D70 som gir de største gledene. Alt går lynraskt og tilsynelatende i sanntid.

Kameraet er klart til opptak med en gang det er slått på, og når det man trykker på utsløseren blir bildet tatt. Øyeblikkelig, og ikke etter et sekund eller mer som er vanlig med billigere kameraer. Faktisk har jeg bare opplevd tilsvarende hurtighet når jeg har fått prøve mye dyrere proff-kameraer.

Det er mulig å ta opptil tre bilder i sekundet og hurtigbufferet klarer hele tolv bilder før det må lagre til minnebrikken. Da snakker vi om jpeg-bilder i høy oppløsning. Kameraet støtter også råformat, der det er snak om betydelig større bildefiler.

På veldig mange områder gir D70 brukeren valget mellom full, profesjonell bruksmåte med kontroll over alle detaljer, eller en mer folkelig tilnærning med ulike former for automatikk. Man kan sette kameraet i "auto" og knipse ubekymret i vei, eller begi seg ut i en mer krevende styring som også gir mer igjen i form av kontroll og kvalitet.

Litt å ta i

Et kamera av denne typen går ikke akkurat ned i lommen, og mange vil nok oppleve det som tungt og uhåndterlig. D70 veier noe over 600 gram, men denne tyngden føles riktig for å få kontroll over stabilitet og fokusering. Det er lettere å kontrollere et tyngre kamera enn et nærmest vektløst mini-kamera.

Mange vil sikkert syns det er vanskelig å lære seg alle funksjoner og finesser på et såpass avansert kamera. Nikon har kompensert for dette ved å tilby fullautomatikk og lett gjenkjennelige symboler, som en blomst for nærbildefotografering.

Menysystemet på lcd-skjermen er oversiktlig og greit, men noen vil kanskje savne muligheten for å bruke skjermen som søker? Det er nemlig ikke mulig, her er det gjennomsiktsøkeren som gjelder.

Under panseret har D70 et stort tilfang av innstilinger og funskjonalitet som gir muligheter for den som vil lære.