Min venn Word

På skolen hadde jeg et pussig utvalg av norsklærere gjennom tidene. Den desidert dårligste – men den absolutt morsomste – var en lett sinnsforvirret nordlending som trodde dypt og inderlig på to ting: at han kunne snakke østlandsdialekt, og at han hadde peiling på grammatikk. Begge tingene var naturligvis helt feil, men det var han ikke i stand til å innse. Jeg vil ikke si at hans latterlige framtreden veide opp for min toer i norsk, men når jeg ser hva Word formaner meg om kan jeg ikke annet enn å tenke tilbake på denne læreren med litt vemod.