Tar det store spranget om ett år

Om ett år tar halve helse-norge i bruk felles pasientjournal basertp på dips. Dermed skal det bli slutt på å flytte dokumenter med drosje og faks.

Publisert Sist oppdatert

Felles pasientjournal er nødvendig for at Oslo Universitetssykehus, OUS, skal jobbe effektivt. Det er ikke tilfredsstillende å sende data om pasienten på faks eller i en drosje mellom sykehusene som inngår i OUS.

Mens det har vært lovmessige hindringer i å utveksle data mellom to sykehus som er selvstendige helseforetak, er det bare praktiske hindringer for å utveksle data innen Oslo universitetssykehus.

Det største sykehuset

- Grovt sett er Oslo Universitetssykehus det største sykehuset i Nord-Europa, sier Einar Hysing, medisinsk direktør og klinisk prosjektleder for elektronisk pasientjournal ved OUS.

20. oktober 2014 skal Aker Sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål Sykehus ta i bruk en felles pasientjournal basert på det norske systemet Dips. Da har planleggingen og utviklingen pågått siden mai 2011.

Pasientjournalen er en del av programmet klinisk dokumentasjon som er ett av de seks strategiske programmene definert i IKT strategi og handlingsplan. De andre er system for laboratoriedata, radiologiløsninger, digital samhandling, virksomhetsstyring og infrastrukturmodernisering.

- Tilgang til pasientopplysninger er viktig. Den nordiske modellen er å prøve mest mulig med felles teknologi og standardisere. Variasjon øker kompleksiteten, sier Thomas Bagley ansvarlig for IKT i Helse Sør-Øst RHF.

I dag har de hver sine løsninger. Aker Sykehus har Dips. De andre har PasDoc og Doculive. I tillegg finnes BUP (barne og ungdomspsykiatri) og Rus. Data fra alle disse skal konverteres og tilpasses dataarkivet til Dips.

- Vi prøver å få til gode arbeidsprosesser som vil lette de ansattes hverdag, forklarer Einar Hysing.

Gode og forenklede administrative arbeidsprosesser er helt nødvendig på et sykehus som Oslo Universitetssykehus hvor 3.300 pasienter behandles hvert døgn, 27 barn fødes, det utføres 360 ambulanseoppdrag, 1.800 pasienttransporter, 2.000 portøroppdrag og hvor en blodprøveanalyse tas hvert tredje sekund.

Skifter arkitektur

- De store og viktige beslutningene er at systemene blir standardiserte, fremhever Einar Hysing.

Noen av disse er tilgangsstyringen, journalsystemet og brevmaler. For det elektroniske pasientsystemet Dips er i ferd med å få nye arkitektur. Dette er et omfattende prosjekt som har pågått siden 2007.

Dips skal gå fra en tolagsarkitektur til en trelags, samtidig som systemet modulariseres. I mellomtiden må deler både håndtere to og tre nivåer. Mens løsningen tidligere var basert på en klient med kode og en tjener med kode skal den nye arkitekturen fordeles på klient, en tjenestemodul og database.

Det er Dips versjon 7.3 Oslo Universitetssykehus skal ta i bruk. En foreløpig versjon har vært til utprøving, mens første testversjon vil bli brukt etter nyttår ifølge Dips. Fra november skal Universitetet i Nord Norge (UNN) prøve ut Dips 7.3.

Versjon 7.3 vil sannsynligvis være den siste versjonen før den nye arkitekturen Arena skal tas i bruk i 2016. Trelagsarkitektur, strukturert og metadata er noen stikkord. Før den tid vil brukermiljøet til Arena bli prøvd ut. Sannsynligvis er det Skadelegevakten sammen med akuttmottaket på Ullevål sykehus som vil prøve Arena først.

Forlengede arm

Skadelegevakten er Oslo Universitetssykehus forlengede arm på Oslo kommunale legevakt som tar seg av 300 pasienter i døgnet. En slik pasient vil kunne være en person som har brukket ribben som så har punktert lungen. Da blir det raskt blålys.

- Dips har ikke tidligere hatt behov for å håndtere en enhet som Skadelegevakten, forklarer Einar Hysing.

Derfor har Dips utviklet en spesialmodul. Den felles elektroniske pasientjournalen skal ta seg av somatikk (det fysiske), psykiatri, rus og avhengighet. En viktig forutsetning for effektiv bruk er like arbeidsprosesser på tvers av hele Oslo Universitetssykehus. Derfor er det lagt opp til en plan for hvordan pasientjournalen skal brukes på best mulig måte som er forankret med linjelederne.

- Dips må kunne håndtere seks tusen samtidige brukere, fremhever Einar Hysing.

12.500 brukere må læres opp før pasientjournalen tas i bruk i oktober 2014.

Men det mange andre betydelige utfordringer. 2,4 millioner pasienter skal inn i databasen til Dips. I praksis tilsvarer det 20 TB med data fra databaser som skal inn i en felles. 100 millioner journaler og 150 millioner prøvesvar i dagens systemer skal konverteres og tilpasses Dips 7.3.

Konverteringsprosjektet til Oslo Universitetssykehus er derfor meget omfattende. Av den grunn er pasientjournalsystemet forankret i styret til Oslo Universitetssykehus. Det er tre prosjektledere. 250 personer jobber i prosjektet som strekker seg over to år. 70 fra Sykehuspartner, 30 fra Dips/Deloitte, resten fra OUS. Nærmere 62.000 dagsverk nedlegges for å få en god pasientjournal.

I tillegg til Einar Hysing er det Eli S. Rondeel som representerer drifts og kompetansepartneren Sykehuspartner, og Jan Kåre Torrissen som representerer dataleverandøren Dips og deres rådgivningskonsulenter Deloitte. Ytterligere åtte delprosjektledere skal sørge for kvalitet på løsning, opplæring, beste praksis, konvertering, integrasjon, test, teknisk infrastruktur og forvaltning.

Prosjektet skal sørge for 200 prosedyrer og brukerveiledninger. Den tekniske infrastrukturen vil omfatte to redundante datasentre hos Digiplex.

Ett døgn ved OUS

Det er meget travelt ved OUS i løpet av et døgn.

Behandles: 3.300 pasienter

Blodprøve: en analyse hvert tredje sekund

Ambulanse: 360 oppdrag

Transport: 1.800 pasienttransporter

Portør: 2.000 portøroppdrag

Fødsel: 27 barn

Forskning: syv vitenskapelige artikler

Budsjett: 50 millioner kroner

Jobber: 15.000 mennesker

Middag: 2.160 middager serveres

Vask: 15 tonn sengetøy og uniformer

Elektronisk pasientjournal

Dips 7.3 vil bli benyttet som felles pasientjournal på OUS.

Jobb: 250 personer høsten 2013

Innsats: 61.750 dagsverk

Integrasjon: 110 integrasjoner mot 40 systemer

Konvertering: 20 TB data

Data: 2,4 millioner pasienter, 10 millioner henvisningsperioder, 100 millioner journaldokumenter, 150 millioner svarrapporter

Utarbeides: 200 prosedyrer og brukerveiledninger

Opplæring: 12.500 ansatte