Helter for norsk it-utvikling

Helter for norsk it-utvikling

Norge har bidratt med fremragende innsats i it-verdnen. Her er noen av heltene.

Computerworld feirer 30 år, og slår til med en liste over 50 store, norske it-helter.

Alle kjente norske it-pionerer står ikke på listen. Noen gjorde sin innsats før Computerworld kom på banen i 1983. Nevnes kan først og fremst forsker og datamaskinutvikler Yngvar Lundh, professorene Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard for sin forskning på objektorientering og forskerne Dag Belsnes og Pål Spilling for sin innsats for TCP/IP.

Subjektiv

Listen er subjektiv. Det mangler flere gode kandidater som har påvirket norsk it-miljø og utvikling de siste 30 årene. Under er det nevnt noen av de viktige som har bidratt, men ikke er på listen. Det er mange flere, men kravet er at de virkelig skal ha bidratt, ikke bare ha makt.

Av de synlige er ikke Per Morten Hoff i IKT Norge på listen. Heller ikke elektronikkutvikler og Fellow Tryggve Fossum i Intel, it-direktør Rolf Nordhagen ved UiO, leder av Lovdata Trygve Harvold, professor og forsker Trygve Reenskaug på SI, forsker og utvikler Frank Lillehagen for beskrivelse av forretningsprosesser, og forskerne Kjell Bendiksen og Dag Malnes på IFE for sin innsats for flerfase oljetransport med programvaren Olga.

Flere av de nominerte har jobbet sammen eller kjenner hverandre godt. Andre har stått på for sitt innsatsområde. Men mange i det norske it-miljøet har bare delvis kjennskap til disse trettitalls personene som har betydd mye for norsk og internasjonal it.

Felles for de fleste er at de representerer et programvaremiljø, men seks personer har skapt maskinvare som har påvirket det norske og internasjonale samfunnet. Det er få kvinner, bare elleve prosent.

Internett

Av de synlige internasjonalt er Håkon Wium Lie, en virkelig pioner på rett sted til riktig tid. Hans bidrag med Cascading Style Sheets for formgivning i HTML5, kan ikke undervurderes. Han har fått utviklet Opera Reader som kan formgi dokumenter på en lesverdig måte hvor det er enkelt å endre størrelsen på spaltene. Håpet er at den skal påvirke standardiseringen for HTMLs omgivelser.

- Det viktigste innen it som har skjedd de siste 30 år er web, fremhever Håkon Wium Lie.

Internett er overlegent det stikkordet som går igjen hos ledere i en rekke av dagens it-selskaper på spørsmål om det viktigste de siste tretti år. Internett og web er synonyme begreper for alle. Begrepet web nevnes knapt lenger.

En av de første som forsto betydningen av Web var Gisle Hannemyr som med å starte Oslonett i 1991 som via flere oppkjøp ble til Sol (Scandinavia Online). Som en følge av innsatsen til Oslonett bidro Hannemyr til at det norske miljøet ble oppmerksom på internettet. Han har siden vært en glødende talsperson for forståelsen for åpne systemer.

En annen glødende forkjemper for åpen kildekode er Knut Yrvin som har jobbet aktivt åpen kildekode i prosjektet Skolelinux. Hensikten er at elever skal lære noe annet enn å bare være brukere av kontorprogramvare. Målet er at elevene skal fatte interesse for å bidra til fremtidens it-løsninger.

I dag er Knut Yrvin ansvarlig for samarbeid med partnere på åpen kildekode i Digia, bedriften som videreutvikler Trolltechs programvarerammeverk Qt. Men Yrvin er ikke en typisk teknolog som tidligere Norgesmester i Break Dance.

Tre ord

- Det er tre ord som beskriver utfordringene innen it. Det er kompleksitet, muligheter og terskler, sier Helge Skrivervik, analytiker i Mymayday.com.

Helge Skrivervik har vært analytiker i 20 år, helt siden han solgte Skrivervik Data som spesialiserte seg på Unix og Suns datamaskiner til Scanwest Ring. Etter 2.000 analyser av it-utviklingen vet Helge hva han uttaler seg om.

Et eksempel på reduksjon av kompleksitet var når Unix overtok for maskinprodusentenes egne operativsystem på nittitallet.

- IP reduserte kompleksiteten på datakommunikasjon. Linux reduserte kompleksiteten ved bruk av Unix, påpeker Helge Skrivervik.

Men teknologi alene hadde gjort det norske samfunnet kaldt. Storebror er lett å like for overivrige teknologer og sikkerhetsanalytikere. Derfor har Datatilsynet vært et fornuftig korrektiv til virksomheter som vil lagre alt om alle. Georg Apenes med sin bakgrunn i politikken har sørget for å holde bedrifter i ørene med hensyn til personvernet.

Sikkerhet har blitt hovedoppgaven til Microsofts nestor i Norge, Ole Tom Seierstad. Siden 1990 har han jobbet med forskjellige oppgaver, men er først fremst en av Microsofts fremste talspersoner på grunn av sin inngående forståelse og kjennskap til Microsoft mangfoldige produkttilbud.

Brøkdel

Det er reduksjon av kompleksitet web har bidratt til. Web har forenklet og tilgjengeliggjort internettet som et nøytralt internasjonalt nettverk.

Bidrag til muligheter og reduksjon av terskler sørget Norsk Data for, for 30 år siden. Norsk Data utviklet både maskiner og programvare som gjorde at norsk industri lærte seg å forstå og utnytte it til en brøkdel av prisen til stormaskinene.

Medgründer og administrerende direktør Rolf Skår i Norsk Data har satt spor etter seg, både i Norges Forskningsråd og Norsk Romsenter.

Den andre medgründeren Lars Monrad-Krohn har hatt et skarpt blikk og forståelse for elektronikkutviklingen ved først å danne mikromaskinfirmaet Mycron og deretter pc-firmaet Tiki.

Felles for noen av kandidatene er utdanning eller påvirkning fra universitetene i Norge. På NTH/NTNU regjerte firerbanden professorene Jens Glad Balchen, Kjell Bratbergsengen, Arne Halaas og Arne Sølvberg. Balchen bidro med opplæring i automatisk kontroll, Bratbergsengen med forståelse for databaser og databaseteknologi med databaseutvikling som Sun og så Oracle overtok.

I dag har Oracle 40 personer i Trondheim som jobber med databaser, spesielt Mysql.

Matematikk

Arne Sølvberg har bidratt med forståelse for informatikk med fokus på systemdesign og datamodellering.

Arne Halaas vant hedersprisen for sin innsats på søk i over 20 år som skapte grunnlaget for John Markus Lervik og Bjørn Olstad i Fast. Microsofts oppkjøp av Fasts søketeknologi beviser verdien av den norske innsatsen. Bjørn Olstad leder Microsofts utviklingsenter for søk.

På Universitetet i Oslo har dekan Morten Dæhlen jobbet aktivt for å skape forståelse for verdien av matematisk analyse og simulering ved hjelp av tungregning som alternativ og tillegg til laboratorietesting. Professor Petter Bjørstad i Bergen har gjort en innsats for parallellisering av programvare for å effektivisere beregninger.

Professor Magne Jørgensen har forsket på estimering av it-prosjekter mens professor Jon Bing er en foregangsmann innen internasjonal rettsinformatikk med en rekke utmerkelser og har vært fadder for digitalisering av rettslig informasjon. Han forsto verdien av å lagre rettsinformasjon i lovdata slik at det kunne gjøres søk på datagrunnlaget.

Tele

Norsk telebransje er representert med tre personer. Tormod Hermansen ledet Televerket som ble til Telenor i 1995, inn i konkurransesituasjonen og var en pådriver for fusjon av Telia og Telenor som strandet på politikk og kulturforskjeller.

På grunn av NMT og GSM var Telenor allerede tidlig ute på mobiltelefoni. Da fusjonen ikke ble noe av, sendte Hermansen sin nestkommanderende Arve Johansen til utlandet for å bygge opp Telenor som et mobilselskap. Resultatet er at Telenor er blant verdens aller største mobiltelefonselskaper, nummer seks i antall abonenter.

GSM hadde vært en dårlig teknologi om ikke den norske spesifikasjonen for radioteknologien hadde vunnet. Torleiv Maseng ledet arbeidet. De utenlandske alternativene tok ikke hensyn til topologien. De forutsatte nærmest landskap som i Danmark og Nederland.

Berit Svendsen har vært en markant fagperson og leder for norsk telebransje de seneste 30 årene. Hennes nåværende jobb blir å lede den norske virksomheten ut av "kobberalderen" og over til fiber og fjerde generasjons mobiltelefoni.

Tilsvarende har Toril Nag, konsernsjef for fiber i Lyse, vist fremsynthet ved å få lagt fiber for at brukene skal kunne få mye større hastighet. Med over 125.000 kunder er Lyse en pådriver for at spredt bosetning ikke skal være til hinder for fremtidens arbeid og sosiale liv.

Med samarbeidspartnere har Lyse bidratt til at over 300.000 bedrifter og familier lærer å sette pris på hva god telekommunikasjon bidrar til med hensyn til produktivitet.

Initiativ

På samme måte som Berit Svendsen og Toril Nag har konsernsjef Grethe Viksaas vært markant i å lede Basefarm fra en liten datasentral til virksomhet både i Nederland, Norge og Sverige.

Den fjerde kvinnelige personen som har markert seg, er Siri Kalvig. Hun begynte som værmelder i TV2 mens hun studerte meteorologi. I 1997 dannet hun i samarbeid med TV2 Storm Weather Center, i dag Stormgeo, og var firmaets første leder. I dag jobber hun med en doktorgrad på vindteknologi og med klimaspørsmål. Stormgeo var det første firmaet som tilbød digital værinformasjon for kommersielle formål.

Det er to personer på listen som representerer næringslivet. Tom Adolfsen med tilnavnet ”Tøffetom” på grunn av sine klare uttalelser, ledet Merkantildata. Han visste å bruke media for markedsføring. Eric Sandtrø bygget opp nettbutikken Komplett.

Tom Adolfsen var synonym med omsetning av it gjennom sin ledelse av Merkantildata fra 1988 til 2003. Etter den tid har det vært mye styrearbeid.

På det meste var Merkantildata verdsatt til 14 milliarder kroner på Oslo Børs. Verdsettelsen hadde mye med Tom Adolfsens person å gjøre. Han kunne mye om hva Merkantildata hadde av teknologi og de ulike markedene og de ansatte. Etter ytterligere nedturer ble Merkantildata til Ementor og er i dag Atea.

Eric Sandtrø var medgründer av nettbutikken Komplett i Sandefjord som han ledet til han gikk av i 2007. Siden har Sandtrø bygget opp nye nettbutikker som Fjellsport.no.

- Nærmere fire milliarder kroner som tilsvarer 15 – 20 prosent av all netthandel i Norge, omsettes i Sandefjord, uttalte Eric Sandtrø til Sandefjors Blad i oktober 2012.

Innsats

Innen programvareutvikling har Norge gjort en betydelig innsats. Før 1980 hadde vi utviklet operativsystemet Sintran, databasen Sibas og programmeringsspråket Simula. Siden har vi utviklet økonomistyringssystemet Agresso som ble overtatt av nederlandske Unit4.

En rekke personer har bidratt aktivt til programvareutviklingen de siste tretti år. Områder er forretningssystemer, nettleser, salgsstøtte, spill og utviklingsverktøy.

Sentralt står Øystein Moan med sin bakgrunn fra pc-er og Cinet. Han har bygget opp Visma til å bli en kjempe på forretningssystemer for regnskapskontorer og små og mellomstore bedrifter. Visma er en av Norges nettskyleverandører.

Jon S. von Tetzchner startet Opera sammen med Geir Ivarsøy etter at de fikk med seg koden til en nettleser de hadde laget i Telenor, som Telenor ikke så som strategisk for sin satsing.

Opera har siden blitt en av de store nettleserne i verden på grunn av lite krevende kode som har gjort den til det foretrukne verktøyet for enklere mobiltelefoner.

Une Amundsen grunnla Superoffice og har utviklet salgsstøtte, CRM, siden 1990, nærmest før arbeidsområdet var oppfunnet. I dag kan bort i mot halvparten av Norges selgere Superoffice. De fleste bruker det enkelt, men salgsverktøyet forbedres hele tiden for nettbrett og smarttelefoner.

Påvirket

Spill er viktig for underholdning, teknologiutvikling og påvirkning på brukerbetjeningen. I Norge Har Funcom vært det ledende spillselskapet. Den mest sentrale personen er Ragnar Tørnquist som nå har startet spillselskapet Red Thread Games.

- Spill er mer engasjerende enn å se på tv. Det gir brukerne anledning til å bruke hodet, sier Tørnquist.

Spill får derfor større betydning for nettbrett og smarttelefoner. Spillmaskiner vil være i mindretall.

For å utvikle app-er for mobiltelefoner og nettbrett har Trolltech bidratt. Selskapet ble først kjøpt av Nokia og siden av Digia som driver utviklingen videre i Oslo og Berlin.

Programvarerammeverket Qt ble påbegynt i Norge hos Trolltech i 1994 under ledelse av Eirik Chambe-Eng og Haavard Nord. De bygget et programvarebibliotek basert på programmeringsspråket C++ som de kalte Qt. Målet var å lage verdens beste verktøy for utvikling av brukerbetjening på alle slags operativsystemer.

- Bibliotekskode krever ti ganger så mye innsats som applikasjonskode, sa Eirik Chambe-Eng da Nokia overtok Trolltech.

Stolt historie

Innen datamaskinteknologi har Norge en stolt historie. Den første norskbygde datamaskinen startet opp i 1954. Da var det spillet Nim som fikk brukere interessert. De måtte slå datamaskinen.

Men det var Gier en dansk datamaskin, som satte fart i datamaskinutdanningen på NTH og førte Norge inn i dataalderen.

Siden lærte Yngvar Lundh på FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) opp en rekke ingeniører, deriblant gründerne av Norsk Data og bidro til den kommersielle datamaskinutviklingen ved Kongsberg Våpenfabrikk.

Kåre Løchsen og Einar Rustad, to av maskinutviklerne i Norsk Data, har fortsatt i alle år med å lage elektronikk. Først var det sammenkoblingselektronikken i Dolphin SCI. Denne har sørget for ekstremt rask kommunikasjon på spesialfelt som franske jagerfly. Nå er det minnestyringselektronikk i Numascale.

Ved hjelp av minnestyringselektronikken vil en samling datamaskiner fremstå som en meget stor homogen maskin. Det gir enklere programvareutvikling. Det gir mye rimeligere systemer enn store integrerte systemer.

Fortsatt er Numascales løsning under utvikling, men resultatene er lovende. Ulempen er at det tar inntil ti ganger så lang tid å les data i minnet til en annen datamaskin enn data i eget minne.

Suksess

De som har hatt virkelig suksess er ingeniørene og utviklerne Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan i Atmel. Deres innsats har bidratt til at elektronikkselskapet Atmel omsetter for seks milliarder kroner basert på norsk utvikling.

Det var i 1995 at Bogen og Wollan overbeviste ledelsen i Atmel at deres teknologiutvikling var vært å satse på. De hadde utviklet en åtte bit mikroprosessor som kunne programmeres i C.

En av de første produktene for bruk var videokameraer hvor Atmels brikke sørget for å vise gjenværende innspillingstid. Nå er det teknologi for berøringsskjermer. Nærmest alle produsentene bortsett fra Apple bruker den norske teknologien til Atmel. Nevnes kan HTC, Microsoft, Nokia og Samsung.

- I starten sto Atmel i Trondheim for rundt ti prosent av omsetningen mens nå er den rundt 70 prosent sa Vegar Wollan, daglig leder i Atmel Norway til Adresseavisen i Januar 2013.

Atmels norske teknologi finnes også i barberhøvler, bilnøkler og vaskemaskiner. Denne teknologien er utviklet av 200 ansatte i Trondheim.

- Våre ansatte brenner like mye for dette som vi. Det er det som skal til for å bli en ener, sa Alf-Egil Bogen, til Adresseavisen da han fortsatt var ansatt i Atmel.

Skuffende samhandling

Peter Hidas er opprinnelig fra Ungarn, men kom til Norge, fikk sin utdannelse og ble it-konsulent.

Han har jobbet i mange it-konsulentselskaper de seneste drøye førti årene, like fra Capgemini til Stradec før han fikk tilhold i analyseselskapet Gartner.

I mange år jobbet han i Bull og var med på å bygge opp Norges mest avanserte datasentral i Svingen på Ekeberg, hvor Andresens bank hadde banksystemer som var "On Line Real Time". Først med dagens nettbanksystemer kan løsningene måle seg med Andresens banksystemer.

- Norsk Data spilte en hovedrolle før pc-en og Microsoft gjorde sitt inntog, forklarer Peter Hidas.

Hidas understreker at med internett fikk ansatte epost. Teleselskapenes X.400 ble alt for tungvindt. Samhandling er Hidas skuffet over. Teknologien har aldri tatt av.

- Etter 2000 er de nye heltene Amazon, Facebook og Google, sier Hidas.

Disse selskapene har utfordret hele bransjen med datamaskinprodusenter ved å bygge sine kolossale datamaskiner basert på de rimeligste datamaskinene etter egen arkitekttur hvor det meste er dublert for å tåle sammenbrudd

- Sosiale medier vil bli det som samhandlingsteknologi aldri ble.

Privat sky vil være en suksess for de selskapene som forstår hvordan man kan kombinere enkle datamaskiner med profesjonell drif.

- Vi er ved en grense hvor samfunnet skal bli digitalt. Privat sektor gir blaffen i eldre. Det offentlige er i en kattepine. Norge er beskrevet digitalt og ligger langt fremme, forklarer Peter Hidas.