Historien bak Java

Historien bak Java

Java fikk navnet fra en kaffebar, og skulle erobre markedet for tv-dekodere. Det gikk ikke helt etter planen.

- Idag er Java en av to plattformer for skreddersøm, og er minst like stor som .NET , sier Thor Henning Hetland, sjefskonsulent i Objectware.

- Kampen om de gode it-hodene står om Java. Flere selskaper ringer oss og er nesten på gråten. Det sier noe om hvor ettertraktet teknologien er, sier Heidi Arnesen Austlid, direktør i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

- Java har skapt en menighet som knapt noen andre programmeringsspråk har klart, sier Stein Erik Skogeng, tidligere sjef i Sun Norge.

Det er med andre ord ingen tvil. Java har fått en dominerende posisjon som plattform for programmering. Brukergrupper dukker opp i alle verdenshjørner. Markedet skriker etter kompetanse. Java har blitt en langt større merkevare enn de som lagde det (noe som illustreres i at Sun har endret navn til Java på Nasdaq-børsen).

Hvordan har Java klart å få den posisjonen plattformen har i dag? Vi må tilbake til 1990. Patrick Naughton i Sun Microsystems hadde sett seg lei på API-ene i C og C++. For hver endring måtte man skrive om hele koden. Naughton vurderte å gå over til NeXT, men ble i stedet bedt om å bli prosjektleder for Stealth, et prosjekt som skulle vurdere alternative løsninger. Han fikk med seg folk som James Gosling og Mike Sheridan.

Oppkalt etter et tre

Prosjektet ble omdøpt til Green Project. Målet var å skape en ny plattform tilpasset enheter med begrensede ressurser, eksempelvis mobiltelefoner, tv-dekodere og andre mindre enheter. C++ viste seg å være for tungt, og dermed lite egnet for fremtiden Sun så for seg. Gosling prøvde først å utvide C++ (som han, muligens av humoristiske grunner, omtalte som C++ ++). I stedet valgte han å bygge opp et språk fra bunn. Målet var å bygge opp en plattform som kunne flyttes mellom operativsystemer, som skulle være enklere oppbygd enn C-språkene og som ikke trengte å skrives om for hver lille endring.

Det ble satt opp en utviklingslab i fjellene utenfor San Francisco. Språket fikk etterhvert navnet Oak, oppkalt etter treet utenfor vinduet. Steinar Sønsteby, nå administrerende direktør i Ementor, jobbet på den tiden for Skrivervik data og var på besøk i California. Han ble invitert til et møte med Bill Joy, teknisk direktør i Sun.

- Jeg husker han snakket om et system for å flytte kode fra OS til OS. Det virket helt fjernt, og Joy var en snål fyr. Men han var engasjerende, og pratet nesten sammenhengende i to timer, sier Steinar Sønsteby.

I 1992 hadde Sun plattformen klar, frontet av operativsystemet Green OS og programmeringsspråket Oak. De var klare for å erobre markedet for tv-dekodere, men så kom Mosaic, den første grafiske nettleseren. Det endret alt.

Helt utrolig

I 1994 ble weben definert som et hovedmål for plattformen. Navnet Oak ble erstattet med Java, oppkalt etter en lokal kaffebar noen av utviklerne frekventerte. 23. mai 1995 ble Java offentlig lansert. Netscape fulgte umiddelbart opp med (overraskende) støtte for Java. Det tok ikke lang tid før Java spredte seg som ild i tørt gress. Programmerere omfavnet språket fra første stund. Java var en viktig grunn til at Sun-aksjen fra 1995 til 2000 steg fra 12 dollar til 120 dollar pr aksje.

- Det var kjempegøy. Helt utrolig. Da jeg begynte i Sun Norge ville alle jobbe for oss, og ingen ville slutte. Som sjef måtte jeg insistere på at folk måtte gå hjem, men det var ingen som ville, sier Stein Erik Skogeng, tidligere administrerende direktør i Sun Norge.

Slagordene satt løst. Scott McNealys presenterte "The Network is the Computer". Eller Write Once and Run Everywhere.

- Tankegangen om nettverk, sammen med Java Applets og åpne standarder var de viktigste ingrediensene til at Java skjøt i været. Samtidig ble det raskt dannet en menighet, fortsetter Skogeng.

MIMRER: Tidligere sjef i Sun Norge, Stein Erik Skogeng opplevde at alle ville jobbe for ham da Java tok av.

En av de viktigste suksessfaktorene med Java er trolig at plattformen ble tatt varmt imot av utviklerne. Ikke minst de aller ferskeste av dem.

- Det er jo ofte sånn. Det er i studentmiljøene man finner rebellene som opponerer mot det bestående. Det er ikke de gamle pampene som kommer opp med nye teknologier. Vi vil helst kjøre Mercedes, og fortsette med det. Java matchet perfekt med studentenes holdning, sier Skogeng.

Friga koden

Han husker godt da James Gosling var i Oslo og holdt forelesning på Grand Hotel.

- Etter forelesningen satt han der med hestehalen, og det var som om displene flokket seg rundt. Det var som en kultsak. En menighet, sier Stein Erik Skogeng, tidligere sjef i Sun Norge.

Det er ingen hemmelighet at Scott McNealy var svært lite begeistret for Microsoft, ikke minst fordi Microsoft lagde sine egne Applets. Da Jonathan Schwartz tok over ble det mer fokus på tjenestebasert arkitektur. Det førte også til at man så behovet for større åpenhet. For tre år siden friga Sun koden for Java.

- At koden ble tilgjengelig er nok mye Schwartz sitt verk, og et viktig skritt i utviklingen av Java, sier Skogeng.

I Norge har endringen liten praktisk betydning, men for markeder på vei opp, som Kina, Indonesia og Brasil har det hatt mye å si. Samtidig var det et viktig skritt rent prinsipielt.

- Den community-støtten som man fikk til rundt Java er mye mer livskraftig enn man tror. Selv om prosessene har vært halvlukket, har det ført Java dit det er i dag, sier Thor Henning Hetland, sjefskonsulent i Objectware.

Både Hetland og Skogeng tror fremtiden handler om mer tilnærming mellom ulike programmeringsspråk og plattformer.

- De store bastionene man hadde, er ikke der lengre. Man blir tvunget inn i mer samarbeidende former over skillelinjene, og det er kundene som driver dem dit, mener Skogeng.

Den rykende kaffekoppen har hele tiden vært symbolet for Java. De første årene symboliserte ikonet like mye at det var tid til å ta en kopp mens man ventet på systemene. I dag ser man langt mindre til kaffekoppen, og det går lengre mellom kaffepausene, noe som er et tegn på at Java lever i beste velgående.

Java

Programmeringsspråk utviklet av Sun, nå tilgjengelig som fri programvare under GPL.

Java er objektorientert og plattformuavhengig, og ble raskt populært i web-sammenheng.

Java SE (Standard Edition) brukes til applikasjoner på desktop-plattformer Apple Macintosh, Linux, Microsoft Windows og Sun Solaris.

Java ME (Micro Edition) brukes i forbrukerapplikasjoner og innbygde systemer.

Java EE (Enterprise Edition) brukes i store og voksende virksomheter. Dekker både server- og klientapplikasjoner, såvel som mobil- og nettsentriske applikasjoner.