Historien Telenor ikke ville ha

Historien Telenor ikke ville ha

Telenor er viktigere for Norge enn Norge er for Telenor. Det er konklusjonen i historien om Televerkets overgang fra et veldrevet statsforetak til et aksjonærtstyrt teleselskap.

Nå foreligger bind tre i historien om norsk telekommunikasjon. Professor i moderne historie, Lars Thue fra BI, har levert et omfattende verk om perioden 1970 til 2005.

Men konklusjonen setter ikke dagens Telenor stor pris på.

Ett nettverk for alt

Å spå i fremtiden på basis av historiske hendelser er en risikorsport, men allerede i 1969 så forsker Halvor Bothner By ved Televerkets Forskningsinstitutt for seg at fremtidens kommunikasjon ville foregå på et integrert offentlig informasjonssystem bestående av et nett av samarbeidende datasentraler.

Inngangen til 1970-årene var en av de verste periodene i Televerkets historie med lange telefonkøer, mangel på summetone og sammenbrudd for telekommunikasjon i hovedstaden. Eller som en telemontør fra Kristiansand sa det:

- Det var en periode, mens ventelistenes var på det verste, hvor vi følte at vi aldri ville si vi var i Televerket.

Kontrasten var stor til det selvtilfredse, dynamiske og progressive Televerket fra 1990, som selv konkluderte med at selskapet var en avansert teknologibedrift med prestasjoner som gjorde det til et av de beste i verden.

Da var utbredelsen av telefonabonnement i Norge femte størst i verden. Televerket hadde vært gjennom en periode med verdens høyeste produktivitetsvekts. Norge lå på verdenstoppen i utbredelse og tetthet for mobil, telefax- og datakommunikasjon.

Og etaten hadde en konsekvent framtidsrettet satsning på avansert teknologi og var tidligere ute enn noe annet televerk.

Kritikk av Telenor

Professor Thue har forsøkt å vise og forklare fremveksten av denne suksessrike statsforvaltningen - og utviklingen av et Telenor han i dag hevder verken er først ute med ny teknologi eller særlig populær blant brukerne.

I dag er Telenor et av landets minst likte bedrifter - på linje med NSB og Tine. Det viste fjorårets profilundersøkelse som MMI har utført helt siden 1992.

Den gang var det bare fire prosent av de spurte som hadde et dårlig inntrykk av Telenor. I fjor mente 30 prosent dette.

Thue tror en av grunnene er at det har vært aksjonærne og ikke brukerne som har vært satt i fokus av ledelsen etter at statsaksjeselskapet ble dannet i 1994.

Han er også kritisk til Telenors nedprioritering av nettutvikling - til fordel for satsing på verdiøkende tjenester som den internasjonale internettvirksomheten og mobilportalen Djuice.

- Etter at Telenor ble omdannet til aksjeselskap satset ledelsen tungt på verdiøkende tjenester med påfølgende store tap og liten suksess. Det var fortsatt de tunge, ingeniørbaserte nett-tjenestene som bidro til overskuddet fram til jubileumsåret.

Med dagens konkurransesituasjon er det mange som mener at denne delen av Telenor burde vært et eget selskap. Når det ikke skjedde i 1994 var det for å gi Telenor finansielle muskler, slik at selskapet kunne være innovative og satse internasjonalt.

På mange måter har infrastrukturdelen til Telenor vært en melkeku for den internasjonale satsingen. Men for norske brukerne har ikke dette vært optimalt. På slutten av boken slår Thue fast at Telenor er blitt viktigere for Norge enn Norge er for Telenor.

- Jeg mener vi bør ha et eget nasjonalt infrastrukturselskap som satser tungt på bredbåndsutvikling og innovasjon i Norge. Det er viktig for Norge, men ikke for Telenor som har ni av ti kunder i utlandet.

Lanseres i det stille

Ute hos Telenor har siste bind av telehistorien akkurat kommet i hus, og ifølge kommunikasjonsdirektør Kai Rosenberg er ikke innholdet riktig fordøyd ennå. Men Telenor har ikke tenkt å lansere boken slik de gjorde med de første to bindene.

- Lanseringen av de andre bindene var i forbindelse med 150-års jubileet i fjor. Men det siste bindet var over ett år for sent levert fra forfatteren, og vi forlenger ikke jubileet av den grunn, sier Rosenberg.

Dette er imidlertid en virkelighetsoppfatning Thue ikke deler.

- Selv med forsinkelsen av mitt manuskript var avslutningen av historieprosjektet, og lanseringen av bind tre, planlagt til et arrangement i november. I utgangspunktet var Telenor og jeg enige om lansering i tilknytning til en stor konferanse om om teleutviklingen i Norden - med forskere og aktører fra flere miljøer og bedrifter. Dette ble det ikke noe av.

Telenor uenige

Etter et oppslag i Dagsavisen i fjor sommer hvor Thues bok uriktig ble tatt til inntekt for en renasjonalisering av Telenor, foreslo Rosenberg et møte med forfatteren og hans overordnende. Da hadde ledelsen i Telenor også gått nærmere gjennom manuskriptet.

- Vi har hele tiden understreket at vi aksepterer forskerens frihet, men vi kunne påpeke noen feil og mangler. Avisoppslaget der historikeren ytret seg politisk, skværet vi opp tidligere. Thue beklaget da at journalisten misforsto sammenhengen, sier Rosenberg.

Thue er helt uenig i at Telenor fant feil og mangler. Det dreide seg om ulike vurderinger av virksomheten. Under møtet var Telenors ledelse uenige i årsaken til at fusjonen med Telia gikk skeis. De savnet mer positive sider ved satsing på verdiøkende tjenester, og ledelsen mente at Thue burde stryke eller komme med en mer konkret kritikk av "shareholder"-modellen som Telenor følger for sin virksomhetsstyring.

Rosenberg sier at historieverket ikke var ment å skulle være en praktbok om Telenor, men et verk om om norsk telekommunikasjon, selv om Telenor har finansiert prosjektet.

- Thue har stått helt fritt i prosessen og innholdet får stå for hans regning.