Illustrasjon: Hallvard Skauge

Verdens beste fibercase?

HOFFS PODIUM: Norge må prioritere egen fiber direkte til Tyskland, skriver Per Morten Hoff.

Publisert Sist oppdatert

Ikt-Norge er svært opptatt av at Norge skal være en konkurransedyktig nasjon og at vi som nasjon tenker langsiktig og gjør gode økonomiske investeringer.

Så er spørsmålet om politikerne er enige eller uenige i en slik hypotese?

Og om de er enige - om de greier å vise handlekraft

 

Kommunikasjon er en nøkkel for effektivisering i både privat og offentlig sektor. I dag går 85 prosent av all norsk datatrafikk fra Norge til omverdenen via Sverige. Dette medfører to problemer:

1. At svenske myndigheter i kraft av FRA-loven kan tappe og sjekke norsk internett-trafikk som går via Sverige, om det er i svenske myndigheters interesse.

2. Veksten i datatrafikk er enorm og øker nå med 30 prosent årlig. Ingenting tyder på at denne veksten vil stoppe opp med det første, snarere tvert i mot. Vi laster ned og sender stadig flere bits og med nye forretningsmodeller hvor stadig mer av våre data vil bli lagret i skyen, trenger man ikke være rakettforsker for å se hvor utviklingen går. Dette medfører at kapasiteten via Sverige på sikt kan bli presset, og vi kan risikere at norsk internettrafikk ikke blir prioritert, fordi man ønsker å ivareta nasjonenes egne kommunikasjonsbehov først. Da Facebook etablerte seg i Nord-Sverige ble datamengdene inn og ut av landet doblet.

Norge bør nå prioritere en egen nasjonal fiberforbindelse til Tyskland, og businesscaset er usedvanlig bra i følge min forstand. Statnett skal investere 70 milliarder kroner de neste årene i fremtidens strømnett, hvorav cirka 15 milliarder til den vedtatte overføringskabelen for strøm til Tyskland. Her er allerede planleggingen i gang. Det er estimert at kostnaden ved å legge fiber parallelt med denne kabelen vil beløpe seg til cirka 150 millioner kroner, altså en prosent av totalprisen. Store økonomiske synergier ved å legge fiber og kraft parallelt gjør at vi sparer minimum 200 millioner kroner på å legge de to infrastrukturene samtidig.

Så er spørsmålet om regjeringen ser det samme som meg? I politikken sier man jo gjerne at ei krone brukt er ei krone tapt. Men kan man la en slik mulighet gå fra seg?  Det vil trolig være ca 25-30 år før man må erstatte strømkabelen og på ny legge en ny kabel fra Agder til Tyskland. Da har toget for en fiberkabel ikke bare gått en gang, men svært mange ganger.

Tiden er knapp om man skal få til en beslutning om å legge de to infrastrukturene samtidig og gjennom det spare flere hundrede millioner kroner. Og det er her problemet ligger. Politikere er ikke kjent for å snu seg raskt, og de er heller ikke alltid mest opptatt av å kunne gjøre en god investering, men heller å bruke mindre penger.

Ikt-Norge har hatt flere møter med Statnett, og de har vært så velvillige i å utrede en eventuell samtidig legging av fiber- og strømkabel. Det ligger imidlertid i dag ikke i Statnetts naturlige mandat å bygge fiber ut over det de har behov for selv. Skal Statnett legge fiber til Tyskland, må det en politisk beslutning til. Det vil være en politisk beslutning som sparer Norge for 200 millioner kroner, sikrer nasjonal sjølråderett til nasjonal infrastruktur og åpner helt nye muligheter for at Norge kan bli en stormakt når det gjelder internasjonale etableringer av grønne datasenter. Her har vi en sak hvor tre ulike departementer burde se muligheter. Det er Finansdepartementet, Næringsdepartementet og Finansdepartementet.

Finland er i dag i noenlunde samme situasjon som Norge, der brorparten av den digitale kommunikasjonen går via Sverige. Teliasonera tilbød seg å legge fiber i sjøkabel fra Finland, direkte til Tyskland, og drifte den på kommersielt grunnlag – men finnene takket nei. På grunn av FRA-loven, ønsker finnene å eie fiberen selv. Derfor har de opprettet et selskap som skal eie og drifte kabelen, og leie ut kapasitet på kommersiell basis. Totalkostnaden er beregnet til over 500 millioner kroner, og leggingen vil starte i vår. I utredningen som lå til grunn regner man med at investeringen i løpet av få år vil bli lønnsom.

I et scenario med fallende etterspørsel etter vannkraft er det viktig for Norge å tiltrekke seg store industrielle forbrukere av nettopp høyspentnett og vannkraft. Aluminiumsverk og datasentre krever en forsyningssikkerhet som innebærer at de nyttiggjør seg av de store investeringene i nett og vannkraft - og som kan sikre at norsk vannkraft tas i bruk på en slik måte at det reduserer de totale CO2-utslippene globalt. 

Investering i infrastruktur som sikrer integriteten og kapasiteten til det kompetansebaserte norske næringslivet generelt, og en energikrevende datasenternæring spesielt, vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og bedriftsøkonomisk lønnsom for energiprodusentene – selv om det i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for eksisterende tilbydere av konkurrerende fiberinfrastruktur. De sterkt stigende datamengdene vil i løpet av kort tid kunne endre dette bildet og medføre at etterspørselen etter datakapasitet ut av Norge blir vesentlig større.

Ikt-Norge ber om at regjeringen raskt kan finne en løsning slik at Statnett kan legge fiberkabel og strømkabel til kontinentet samtidig, og dermed sikre Norge en egen nasjonal infrastruktur ut av landet, og ikke minst at man ved å gjøre dette nå kan spare meget store beløp. Å etablere en fiberforbindelse ut av Norge i tillegg til den kapasitet vi har via andre linjer er å sikre Norges fremtid. Er ikke det politikernes oppgave?

Per Morten Hoff er generalsekretær i Ikt-Norge