DET RÅESTE: Hans Petter Espelid, ansvarlig for arbeidsstasjoner og pc-er foran HPs kraftigste arbeidsstasjon Z840 med to grafikkort. Denne maskinen som kan ha 2 TB minne og mange TFLOP ytelse på grafikken, er et bedre arbeidsredskap for brukeren enn en virtuell maskin med all teknologien på datarommet. Men det er eierforholdet til data som avgjør, personlig eller sentralisert.

Setter spørsmålstegn ved verdien

Arbeidsstasjoner kan være en drøm for avanserte brukere, men mange har både kraftige pc-er og tynne klienter mot datarommet som alternativer.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidsstasjoner ble konstruert for å ta seg av tunge arbeidsoppgaver innen alle fagområder hvor design er et stikkord. Apollo, Silicon Graphics og Sun var de opprinnelige aktørene på markedet. Apollo ble kjøpt av Hewlett-Packard. Silicon Graphics gikk nærmest konkurs før restene ble kjøpt opp. Sun ble overtatt av Oracle.

Arbeidsstasjonene til de opprinnelige aktørene klarte ikke konkurransen med maskiner basert på Intels prosessorteknologi. De hadde egne prosessorer for ekstra ytelse. På grunn av Intels prosessorutvikling ble arbeidsstasjonene for kostbare i forhold til alternativer.

Apple vokste opp og ble favoritt i kreative miljøer basert på IBMs prosessor Power PC, men selv Apple skiftet til Intels avanserte prosessorer. Pc-leverandørene bygde egne kraftige maskiner for fagfolk som jobbet med tredimensjonal konstruksjon. CAD/CAM eller DAK/DAP (dataassistert konstruksjon/dataassistert produksjon) var et stikkord for mange.

Tre T-er

Tre T-er karakteriserer dagens kraftigste arbeidsstasjoner, TFLOP for grafikkytelse, TB for minne og TB for lagring. Dette representerer en økning som knapt var tenkbar for tre år siden. Kanalen som håndterer forespørslene må virkelig følge med.

Med tre T-er koster arbeidsstasjonene mer enn 200.000 kroner, gjerne en halv million kroner. Det er ikke rart at det settes spørsmålstegn. Det er grafikkortene som koster. Kan disse brukes effektivt, vil brukerne bare ha mer. Grafikkortutviklingen styrer behovet for oppgradering. Den er typisk hvert tredje år.

Nvidia dominerer. AMD som kjøpte konkurrenten til NVidia har ikke maktet å oppnå en dominerende posisjon og leverer teknologi til rimeligere arbeidsstasjoner

- Den enkleste forespørselen å svare på er for arbeidsstasjoner, for brukerne vet hva de vil ha, og vet hva de trenger for å gjøre jobben. Det er spørsmål om én eller to prosessorer, minne og grafikk, sier Johan Steffensen, nordisk forretningsansvarlig for arbeidsstasjoner i Lenovo.

Brukerne er ofte enkeltpersoner med krevende oppgaver som programvareutviklere, spillutviklere, grafikere, videodesignere, arkitekter, rådgivende ingeniører, finansrådgivere, medisinsk utvikling, røntgen, kommunale ingeniører, produktutviklere, oljefagfolk og styringsfunksjoner eksempelvis av videokameraer.

Har vokst opp                    

Siden Intels prosessorteknologi har utviklet seg så dramatisk de seneste tolv årene har dagens pc-er en ytelse som overgår arbeidsstasjoner fra få år tilbake. Da blir det et spørsmål om ikke pc-en kan erstatte arbeidsstasjonen.

- Ifølge analyseselskapet IDC selges det 60.000 arbeidsstasjoner i Norden, hvorav rundt 10.000 i Norge, hevder Johan Steffensen.

- Vi har 60 prosent markedsandel. Resten deles mellom Dell, Fujitsu og Lenovo, hevder Hans Petter Espelid, ansvarlig for pc-er og arbeidsstasjoner i HP.

- Vår markedsandel er ti prosent, sier Johan Steffensen.

En kraftig pc koster 15 – 30.000 kroner. En arbeidsstasjon starter på 10.000 kroner, men få blir levert for under 50.000 kroner med mindre arbeidsoppgavene er trivielle. De kraftige koster raskt mer enn 100.000 kroner. Og trivielle arbeidsoppgaver bør overtas av pc-er eller sentralisert bearbeiding mot en tynn klient, en virtuell arbeidsstasjon.

- I en rekke segmenter er virtuelle arbeidsstasjoner fremtiden, sier Hans Petter Espelid.

Spørsmålet er behovet for bearbeidingsevne, deling av dyre grafikkort og eierskapet til data.

- En arbeidsstasjon gir mer ytelse per krone, men bruksmodellen styres av programvaren, understreker Hans Petter Espelid.

Programvaren gjør at arbeidsstasjoner har et betydelig fortrinn i forhold til en meget kraftig pc. Leverandørene av programvare sertifiserer denne på arbeidsstasjonene med en rekke drivere og forskjellige grafikkort. Det gir et helt annet resultat, spesielt for visualiseringen resultatet fremstår mer realistisk og hvor alle linjer er glattet ut (Rendering).

Lisenser

Lisenser er alltid vanskelig. Lisensreglementet i bedriften kan medføre alle slags varianter av arbeidsstasjoner, små, kraftige eller virtuelle hvor grafikkortet er plassert i en 2U maskin på datarommet. De kraftige arbeidsstasjonenes fortrinn er at de kan installere grafikkort som er mye kraftigere enn de som benyttes i datarommet.

Men hva slags redskap den enkelte fagperson skal benytte er først og fremst et spørsmål om eierskap til data. En arkitekt har en oppgave og de tilhørende dataene skapes underveis. Det er ofte først ved sammenstilling at dataene blir felles for utviklingsprosjektet.

Det største konstruksjonssystemet med hensyn til bruk var i mange år Autocad som var et todimensjonalt konstruksjonssystem. Alle fagfolkene jobbet i to dimensjoner med hver sine oppgaver, hvilket kunne medføre problemer når løsningene for forskjellige fagområder som datakommunikasjon, energi og VVS skulle sammenstilles.

- Bedriftene må ta hensyn til HMS. Det er sikkerhet som avgjør. Hvor skal dataene være? Er det nærhet til brukeren eller nærhet til bedriften. Nærhet til brukeren er grunnen til bruk av arbeidsstasjoner, påpeker Johan Steffensen.

For de endelige dataene er felles. Derfor har oljeindustrien valgt å sentralisere dataene og la forskjellige fagfolk jobbe mot dem med forskjellige typer arbeidsstasjoner. For innleide fagfolk benyttes virtuelle arbeidsstasjoner mot servere med grafikkort. Ansatte får bestemme hva slags verktøy de vil ha. Ledere vil ha nytte av bærbare arbeidsstasjoner på grunn av bedre grafikk enn i pc-er.

Effektivisere jobb

Men mye av beslutningene har også med størrelsen på bedriften. Veldig mange bedrifter med tung faglig kompetanse er under ti ansatte. Da er det naturlig at den enkelte har det arbeidsredskapet som effektiviserer jobben mest mulig.

Derfor har alle leverandørene av arbeidsstasjoner flere serier med maskiner, bærbare og stasjonære. Det er grafikkytelse som først og fremst skiller de forskjellige modellene fra hverandre.

HP har fire stasjonære og fire nye bærbare arbeidsstasjoner. Lenovo har fire bærbare og fire stasjonære. De minste har en prosessor, de største to. Det er ikke hvilken som helst prosessor. Det er en prosessor for tjenestemaskiner, Intel Xeon. Forskjellen er at arbeidsstasjonen benytter Microsoft Windows 10, alternativt Linux.

I praksis er arbeidsstasjoner tjenestemaskiner på eller under pulten til fagfolk. Flere vil heller ha den litt lenger vekk fordi maskinen er ikke akkurat kald. Xeon-prosessorene og grafikkprosessorene utvikler varme. Mye minne og lagring utvikler varme.

Slike maskiner kan ha inntil 1 eller 2 TB minne. Det er minne med feilkorrigering, hvilket ikke tilbys i pc-er. Arbeidsstasjonen kan derfor ha minst 128 ganger mer minne enn en moderne pc. Typisk er 64 ganger mer. Det er mange plasser for lagringsenheter. Mer enn 20 TB er normalt. At vekten derfor blir betydelig er naturlig. De kraftigste arbeidsstasjonene veier over 30 kilo.

- Vår minste arbeidsstasjon Z200 er typisk for personer som jobber med Photoshop. Z400 passer for arkitekter med et prisnivå på 10 – 60.000 kroner. Z600 er for fagfolk som jobber med 3D i eksempelvis 3D Max, Solidworks eller Catia. For ekstra krevende oppgaver som oljeapplikasjonen Petrel er Z800 å foretrekke, påpeker Hans Petter Espelid.

Lenovos alternativer er P300 for todimensjonalt arbeid, P500 for styring av mange monitorer og enkel tredimensjonal konstruksjon, P700 for alt type arbeid og P900 for de aller tyngste oppgavene. P300 er ifølge Lenovo en forvokst «Desk Top PC».

- Thinkstation P700 er den optimale maskinen for finansielle miljøer, hevder Øystein Norstrøm, teknolog i Lenovo.