Blir vi dummere av Powerpoint?

I desember 2003 sto artikkelen "Powerpoint makes you dumb" i The New York Times Magazine. Artikkelen viser til en rapport fra ulykken med Columbia-romfergen. Granskningskommisjonen mente at en medvirkende årsak til ulykken var NASAs bruk av Powerpoint til å presentere kompleks informasjon.

I april 2010 publiserte samme avis artikkelen "We have met the enemy and he is Powerpoint". Denne artikkelen gjengir svært kritiske synspunkter på effekten av bruk av Powerpoint i den amerikanske hæren. Edward Tufte, en av de mest kjente forskerne på presentasjon av informasjon, går kanskje lengst når han hevder at "Power corrupts. Powerpoint corrupts absolutely". Dersom Tufte har rett i at punktlister (bullet points) og andre elementer i Powerpoint korrumperer vår tenkning og kommunikasjon burde vi trolig sterkt begrense bruk av Powerpoint. Men, er det grunnlag for å hevde dette?

Påvirker tenkning

For å undersøke effekten av Powerpoint gikk jeg gjennom deler av kritikken av og mye av forskningen på Powerpoint. Det er en vanlig oppfatning at språket, i dette tilfellet Powerpoints maler og strukturer, kan påvirke hvordan vi tenker (Sapir-Whorf hypotesen). I så måte er det ikke overraskende at noen hevder at Powerpoint ikke er et nøytralt verktøy, men at det påvirker vår tenkning gjennom for eksempel økt bruk av punktlister.

Til tross for de sterke påstandene fra Tufte og andre kritikere var jeg ikke i stand til å finne god empirisk dokumentasjon relatert til negative effekter av Powerpoint. Det kritikerne bruker i argumentasjonen er i stedet enkelthistorier om dårlige presentasjoner der for eksempel kompliserte budskap har blitt presentert som vagt formulerte overskrifter i punktlister eller som uforståelige figurer i Powerpoint-presentasjoner.

Mer bilder, mindre læring

Den begrensede forskningen som finnes på bruken av Powerpoint er stort sett gjort på universitetsstudenters læring. Denne forskningen indikerer at Powerpoint-presentasjoner gir bedre læring enn presentasjoner uten visuell støtte, men noe dårligere læring enn tavlebasert undervisning. Slike sammenligninger er imidlertid problematiske. Powerpoint var i starten en erstatning for overhead-transparenter, som i sin tid erstattet tavlebasert fremstillinger. Powerpoint er imidlertid i stand til å lage presentasjoner som gjør mer eller mindre det samme som sine forgjengere, men i tillegg mye mer. I tillegg kommer at en presentasjons kvalitet i stor grad bestemmes av samspillet mellom Powerpoint-generert innhold, egenskaper ved personen som framfører innholdet, formålet med presentasjonen, samt tilhørernes forventninger, kunnskap og holdninger. Det er ikke lett å se for seg hvordan man skal isolere effekten av et presentasjonsverktøy i en slik kompleks sammenheng.

I stedet for å forske på effekten av Powerpoint som helhet er det trolig mer meningsfullt å forske på effekten av typiske elementer i Powerpoint-presentasjoner. Her er det flere overraskende funn. Nederlenderne Blokzijl og Andeweg fant at tilhørerne lærte minst like mye når punktlistene inneholdt utfyllende test i stedet for de vanligvis anbefalte korte punkt-overskriftene. De fant dessuten at utstrakt bruk av bilder og figurer for å erstatte teksten reduserte læringen. Det kanskje mest interessante i denne forskningen var spriket mellom hva tilhørerne vurderte som den beste presentasjonen og hva de lærte mest av. Mens tilhørerne systematisk vurderte presentasjoner med bilder og lite tekst som bedre, så lærte de mer med lengre tekster.

En konsekvens av dette er at den som presenterer må velge mellom å fremstå som flink eller å maksimere læringsutbyttet for tilhørerne. Denne konflikten synes for øvrig ikke å gjelde bruk av bilder med kun dekorativ funksjon. Bruk av slike bilder synes verken å føre til bedre evaluering eller å gi økt læring i følge en studie av Bartsch og Cobern.

Bruke, eller ikke bruke

Det er vanskelig å vite hvor generelle funnene beskrevet ovenfor er. Det er for eksempel slik at noen har mer trening i å lese lengre tekster mens andre ting skjer, for eksempel ved at de er mer utsatt for tekstede TV-program. Presentasjoner med mye tekst vil dermed kunne virke bedre i Nederland, hvor flere av studiene er gjort, og i Norge enn, for eksempel, i USA og Tyskland.

Det synes å mangle empirisk støtte for, og kanskje heller ikke særlig meningsfullt, å hevde at Powerpoint gjør oss dummere eller dårligere til å kommunisere. Vår oppmerksomhet bør heller rettes mot økt evaluering av og mer refleksjon rundt grunnleggende prinsipper for presentasjon. Bruk eller ikke bruk av Powerpoint er i så måte en avsporing.