Digital dynamitt i Danmark

Digital dynamitt i Danmark

KRONIKK: På noen områder har danskene tatt inspirerende grep.

NRK Dagsrevyen sendte tidligere i år et innslag om den manglende kontrollen og oversikten over it-prosjekter i det offentlige Norge. Danskene har lignende utfordringer. De har derfor bestemt at alle statlige it-prosjekter med en verdi over 10 millioner kroner skal følge en obligatorisk prosjektmodell.

Modellen er fasedelt for å sikre en sterkere styring av leveranser, økonomi og risikoer og redusere prosjektenes kompleksitet. Men danskene stopper ikke der. De har også etablert et nytt it-prosjektråd som skal vurdere risikobildet ved alle it-prosjekter og samtidig skaffe oversikt over alle statlige it-prosjekter.

Prosjektveiviseren

Den danske prosjektmodellen har hentet inspirasjon fra Difis Prosjektveiviseren.no. Begge modeller er faseinndelt, men danskene er hardere i klypa enn oss. Nå er det obligatorisk å følge modellen for alle it-prosjekter på over 10 mil. Dette innebærer at alle prosjektene får like krav til dokumentasjon og beslutningspunkter. Danskene forventer med dette en kraftig profesjonalisering av it-prosjekter i staten.

Sammenlignet med norske regler for offentlige it-prosjekter, er den danske løsningen for dynamitt å regne. I Danmark får du altså ikke penger til prosjektet ditt uten it-prosjektrådets aksept. Den norske modellen er langt slakkere, med en grense på 500 millioner kroner før myndighetene krever formalisert kvalitetssikring.

På en rekke områder hvor Norge har it-ambisjoner, er danskene allerede godt i gang eller har kommet i mål. Danmark har dannet skole for Europa når det gjelder bruk av elektronisk fakturering i det offentlige, ved i 2005 å være det første land som gjorde dette obligatorisk. I Norge blir dette først obligatorisk for offentlige virksomheter i 2012. I år skal de kunne motta elektroniske faktura.

Møter finanskrisen

Danskene ser på digitalisering og sterkere økonomisk styring som viktige grep for å møte finanskrisen. De har derfor invitert til en bred debatt om digitalisering i samfunnet. Danskene spør hvordan digitalisering kan få skattepengene til å vare lengre, utvikle velferden og å gjøre hverdagen enklere for brukerne.

I Norge er vi i mindre grad rammet av finanskrisen enn i Danmark. Men vi bør ikke utsette å ta sterkere styring på økonomien i offentlige it-prosjekter inntil vi er helt nødt. Derfor kan det være lurt å lytte til visedirektør Lars Frelle-Petersen i den danske Økonomistyrelsen når han kommer til Difis eForvaltningskonferanse som avvikles 31. mai og 1. juni.

It-inspirasjonen går likevel ikke bare én vei. Difi og Statens og Kommunernes Indkøbs Service A/S (SKI) har planlagt møter hvor vi skal se på erfaringer og metodikk for innføring av e-handel i begge land. Målet er å samarbeide for å kunne tilby best mulig metodeverk for begge landene basert på hverandres erfaringer og kompetanse.

Likner Norge

Selv om danskene for tiden leverer en rekke gode initiativ og resultater, er den overordnete forskjellen mellom oss og dem ikke faretruende stor. Konsulentselskapet Rambølls omfattende undersøkelse It i praksis i 2010, viser at offentlig sektor i Norge og Danmark skårer relativt likt på forskjellige it-områder.

I januar flyttet danskene ansvaret for styring av it-politikken fra Finansministeriet til Økonomistyrelsen. Det blir spennende å se om den sterke sentrale styringen på feltet opprettholdes med ny organisering. Det som uansett er sikkert, er at vi har grunn til å følge spent med på erfaringene danskene høster av sine nye styringsvirkemidler.

Les om: