Digitalisering for alle

Vi har lenge sett universell utforming innen design, arkitektur og byplanlegging. Det har gitt oss en ny måte å tenke på, og vi tar det etterhvert som en selvfølge at alle skal ha lik tilgang på det offentlige rom og tilnærmet like muligheter til å bevege seg fritt. Nå gjelder dette også for nettsider og automater.

Universell utforming innebærer at brukerne – uansett alder, funksjonsevne og utdanningsnivå – på en god og enkel måte skal kunne ta i bruk både nettsider og automater som de møter i hverdagen. Ved å utforme de digitale løsningene slik at innbyggerne i størst mulig grad selv kan søke på barnehageplass og kommunale tilskudd eller levere selvangivelsen, sparer vi ikke bare tid og penger. Vi gjør også hverdagen enklere og mer fleksibel for den enkelte. Slik blir digitalisering og universell utforming to sider av samme sak.

Det er ikke bare vi i offentlig forvaltning som må tenke nytt om ikt-løsninger fra nå av.

Også private virksomheter må være bevisst på universell utforming i fremtiden. I følge SSB har en av fem av oss en midlertid eller varig funksjonsnedsettelse i Norge. De fleste ledere ser konsekvensen av å stenge store kundegrupper ute, og ledere som er ansvarlige for å ta ut gevinster vil ikke tillate at en av fem brukere blir stående utenfor.

Representanter fra ikt-bransjen uttrykte det så treffende i et innlegg i Aftenposten tidligere i år: «Tekstede videoer er bra for hørselshemmede, men også for pendleren på toget. God lesbarhet er bra for synshemmede og de som «bare» har glemt lesebrillene hjemme. At nettsidene kan brukes med tastatur er bra for en med nedsatt motorikk og en med senebetennelse.»

Jeg synes dette utsagnet illustrerer behovet for universell utforming så presist og interessant, fordi vi alle vil få behov for universell utforming i en eller annen fase av livet.

Fremtiden er digital og brukervennlig. For at alle som bor i Norge skal ha de samme demokratiske rettighetene, lik tilgang på informasjon og muligheten til å benytte seg av alle digitale tjenester, uansett livssituasjon, må vi hindre at brukerne møter barrierer som stenger dem ute fra de digitale løsningene. Universell utforming er nødvendig for noen, men det er viktig for alle. Skal vi lykkes med å skape et samfunn uten digitale barrierer er vi avhengig av at vi sammen tar ansvar for å utvikle universelt utformede løsninger.

Norge er et foregangsland når det gjelder universell utforming av ikt, og det nye regelverket vil bidra til å skape en enklere digital hverdag for svært mange.

Det siste året har Difi lagt vekt på å spre informasjon om de nye kravene og å tilby veiledning i hvordan man kommer i gang med universell utforming. På uu.difi.no har vi blant annet opprettet uu-skolen som hjelper virksomhetene med å forstå og gjennomføre kravene. Etter 1. juli i år må alle nye anskaffelser av ikt-løsninger utformes universelt. Vi er klar over at det, særlig for automater, krever tid å oppfylle de nye kravene.

Eksisterende ikt-løsninger har derfor tiden frem til 2021 på å gjøre løsningene universelt utformet. Det er gitt en såpass lang frist, for å ta hensyn til at dette er løsninger som skiftes ut over tid. Innen 2021 vil de fleste løsningene ha behov for oppgradering eller utskifting, og da må neste versjon følge kravene til universell utforming.

Når vi nå begynner å føre tilsyn, vil vi først og fremst konsentrere oss om områder som er viktige for å delta i samfunnet for den enkelte. De viktigste områdene er de mange kommer i kontakt med i det daglige, som for eksempel offentlig tjenesteyting, bank og transport.

Ingelin Killengreen, direktør i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)