Digitalisering er ikke et engangsprosjekt

Digitalisering er ikke et engangsprosjekt

KRONIKK: For å henge med i den teknologiske utviklingen trenger helsesektoren heller 10 milliarder enn 334 millioner ekstra til ikt.

Det anerkjente teknomagasinet Ars Technica tar denne uken for seg hvorfor store ikt-prosjekter i den amerikanske staten ofte feiler. Blant funnene er at gode intensjoner ofte havarere på grunn av gammel teknologi. Friske tanker kan rett og slett ikke gjennomføres fordi systemene enten ikke kan utveksle data eller bevisst låser inne data.

Dette er en reel trussel for "Obamacare", det ambisiøse helseprogrammet som Barack Obama ønsker skal gi alle amerikanere helsehjelp. Intensjonen er å gi it-systemene en gedigen opprusting for å kunne støtte under visjonene. Men mange underliggende institusjoner bruker datasystemer som ikke er i nærheten av å kunne kommunisere forsvarlig med den foreslåtte helsehubben som utvekslingsportalen skal bli.

Lange prosesser i anskaffelser, treg godkjenning av ny teknologi og tvunget samarbeid med små organisasjoner, nevnes som reelle bremser for planer om rask modernisering. Dette i tillegg til hyppige utskiftninger i it-ledelsen i offentlig sektor, der alle har sine egne meninger og behov å vise seg frem. Dermed satser de ofte på nye ting fremfor å videreføre igangsatte prosjekter.

Dette fenomenet gjelder selvsagt ikke bare helseprosjekter, men offentlige prosjekter generelt, og vil utvilsomt også gjenkjennes av store konserner. Likevel bør dette være en gedigen varsellampe for den nye helseministeren. Helse-Norge er på rett vei, og har igangsatt mange gode tiltak, som e-resept, en samlet helseportal for innbyggerne og en kjernejournal. I tillegg har interessen for velferdsteknologi økt sterkt.

I statsbudsjettet som ble presentert denne uken la den avtroppende regjeringen frem noen gode takter. En ny investering på 50 millioner i nettstedet helsenorge.no viser at Norges høyeste helsemyndigheter har forstått at helsesektoren står for en seriøs omorganisering, der innbyggerne får en ny, uavhengig og mer styringssterk rolle i forvaltningen av sin egen helse. Også mer penger til utskifting av teknologi på sykehus (250 millioner) og ny satsing på velferdsteknologi (34 millioner) viser at teknologiforståelsen blant Norges politiske ledelse har økt enormt de siste årene.

En samlet sum på 375 millioner ekstra er derimot langt fra nok. Selvsagt handler digitalisering ikke bare om penger, men med tanken på problemene Obamacare møter, vil utskifting av gammel ikt være en viktig forutsetning for å kunne møte befolkningens forventninger, og helsesektorens ambisjoner, om et smidig og kvalitetsbasert helsevesen. Penger kan gi fart på utviklingen, og det er en av de viktigste faktorer for å lykkes i å ri teknologistormen vi befinner oss i.

Digitaliseringen av offentlig sektor, og spesielt helsesektoren, er ikke et engangsprosjekt. Teknologi fornyes fortløpende, og til og med tilsynelatende friske investeringer kan medføre at man sakker akterut.

For ganske nøyaktig to år siden kom en samlet opposisjon med en plan å skaffe ti milliarder til et nasjonalt it-løft i helsesektoren. På rekkeog rad satt Trine Skei Grande, Siv Jensen, Erna Solberg og Knut Arild Hareide og snakket om nødvendigheten av ekstra investeringer. De henviste til at investeringsnivået på it i Norge har ligget under sammenlignbare land.

Vi får håpe den påtroppende regjeringen husker sine løfter og størrelsen på investeringsbehovet. 10 milliarder kroner er mye i forhold til de 334 millionene i neste års budsjett. Da skapes "mulighetsrommet" for å gi de gode intensjonene en reell sjanse.

AV: Fredrik Syversen, direktør næringsutvikling IKT-Norge og Nard Schreurs, ehelse, velferdsteknologi og smartby IKT-Norge