En felles dataforening

En felles dataforening

Den norske Dataforening feirer snart 60 år. Per Kramer forteller om foreningens fødsel.

Frem til 1976 var det to dataforeninger i Norge, Databehandlingsforeningen DBF og Norsk Selskap for Elektronisk Informasjonsbehandling NSEI. Etter hvert som databehandling ble et viktig verktøy innenfor stadig nye områder kom de to foreninger oftere i konkurranse med hverandre. Noen mente at konkurranse var sunt; mens andre blant annet styrene i de to foreningene, ønsket å samle ressursene. Resultatet var at ble nedsatt et utvalg som skulle legge frem forslag basert på sammenslåing av de to foreningene. Forslagene ble så lagt frem til uravstemning i foreningene. I DBF gikk et flertall inn for forslaget; men i NSEI gikk et stort flertall imot.

Kort tid etter gikk det sittende styret i NSEI av og en valgkomité ble nedsatt for å komme med forslag til nytt styre. Som leder av NSEI’s Spesielle Interessegruppe for brukere av Administrative Databehandlingssystemer SIG/ADSYS ble jeg valgt inn i komitéen. Allerede på første møte i komitéen ble det klart at NSEI nå trengte en formann som både var en anerkjent fagmann og en person med et nettverk også utenfor datamiljøet og navnet Svein A. Øvergaard kom rask på bordet. Det var ingen debatt om person og kvalifikasjoner; men en lengre debatt om hvem som skulle oppsøke Øvergaard og overtale ham til å stille som formannskandidat. Til slutt falt valget på meg.

Jeg står foran døren til direktør Øvergaards kontor oppe på Regnesentralen Blindern-Kjeller RBK, banker på døren og blir ropt inn. Allerede i døren kommer svaret: «Jeg har ventet på deg. Jeg vet hvorfor du kommer og svaret er Nei!» Nå var svaret tilsynelatende gitt. Siden vi kjente hverandre fra før så fortsatte likevel samtalen. Øvergaard fortalte om saker han heller ville prioritere. Plutselig spør Øvergaard om hva jeg syntes om at forslaget om en sammenslutning av de to foreninger hadde falt, og jeg så på ham hvilket svar han ventet. Selv var jeg også fullstendig klar over bakgrunnen for denne forventning og han ble da også åpenbart overrasket da jeg svarte at jeg beklaget utfallet.

Nå tok samtalen en helt ny vending og vi drøftet hvordan det kunne bli mulig å etablere en felles dataforening uten å overkjøre de avgjørelser som allerede var fattet. Svaret ble at først måtte DBF og NSEI nedlegges og deretter kunne den nye forening stiftes. Således ble den nye forening ingen direkte etterfølger av noen av de to gamle foreningene. Til slutt oppsummerte Øvergaard:

«Du kan meddele valgkomitéen at jeg stiller til valg som formannskandidat om du stilles opp som viseformannskandidat. Så arbeider vi begge sammen om å få dannet en ny felles forening.»

På neste møte i valgkomitéen refererte jeg hva Øvergaard hadde sagt og dette ble akseptert uten debatt. Selv pekte jeg på at jeg prinsipielt ikke kunne sitte som medlem av en valgkomité og samtidig være kandidat til et verv og ba om å få fratre, noe som omgående ble akseptert.

Nå gjaldt det å ta kontakt med DBF og vi var her så heldige å få som kontaktperson en kjernekar som Tor B. Sjoner. Sjoner ble allerede fra starten av grundig informert om hvilke forutsetninger som var lagt til grunn fra NSEI’s side og aksepterte disse. Selv var jeg til stede på daværende hotell Astoria den kvelden vi oppløste og nedla DBF og NSEI. Noen uker etter ble den nye forening Den Norske Dataforening DND stiftet. Den dagen satt jeg i London i møte med toppledelsen hos en britisk datamaskinprodusent og forhandlet om etablering av et norsk datterselskap; men det er en annen historie.

Av Per Kramer siv. øk. NHH

.

Per Kramer har hatt mange medlemsskap og tillitsverv i norske it-foreninger. Blant annet var han en av inititativtagerne til Dataforeningen og Oracle User Group Norway.

Les om:

Hva Andre Mener