En NOU du ikke sovner av!

En NOU du ikke sovner av!

KRONIKK: Digit-utvalget avdekker forhold vi må gjøre noe med, skriver Per Morten Hoff.

Vårt digitale potensial er på langt nær forløst.

På mange områder er vi rett og slett digitale sinker. Først og fremst fordi vi ikke har tatt inn over oss at ikt er Norges viktigste næring.

Dette er en gjenganger fra min side, men ikke desto mindre er det et betydelig paradoks at ikt ikke er et nasjonalt hovedsatsingsområde når næringen i kraft av egen størrelse er så stor.

Aller viktigst er likevel at ikt i vesentlig grad bidrar til å effektivisere offentlig sektor og øke verdiskapingen i privat sektor. Digit-utvalget synliggjør dette på en meget god måte i sin rapport.

LES OGSÅ:

- Opphavsrett er det vanskeligste

Norge henger etter på digital infrastruktur - i alle fall hva gjelder målsettinger. Det må være helt innlysende at når den "Digitale agendaen" fra regjeringen presenteres i løpet av kort tid, så forventes det en klar og tydelig ambisjon på dette området.

Definisjonen og etableringen av hva som utgjør den digitale infrastrukturen er fortsatt relativt umoden. De fleste er enige om at bredbåndsinfrastruktur er viktig, og rapporten slår meget klokt fast at digital infrastruktur må fungere på tvers av myndighetsnivå, sektor- og samfunnsområder. Men vi kommer ikke utenom hastighet. Ut fra et digitalt verdiskapingsperspektiv er det ti år gamle målet om en kapasitet på 0,64 Mbit/s utdatert.

Det norske hastighetsmålet tar ikke hensyn til behovet for symmetriske forbindelser, men setter kun mål for nedstrømshastighet. Her fremstår Norge i dag som en digital sinke. Regjeringen har lenge vegret seg for å sette konkrete hastighetsmål. Ikt-Norge tror tiden nå er overmoden for å sette en ny nasjonal hastighetsambisjon. Vi blir tross alt gode på det vi blir målt på.

Selv som dekningen for høyhastighetsbredbånd med høy nedlastingshastighet (50 Mbit/s) har blitt mer enn tredoblet siden 2010, står det verre til med symmetriske tilkoblinger. Her har andelen husstander med tilgang bare økt fra 19 til 26 prosent på de samme årene. Mens de fleste husstandene i Oslo og Rogaland har tilbud om bredbånd med 50 Mbit/s nedlastingskapasitet, er det seks fylker hvor færre enn halvparten av husstandene har et slikt tilbud.

Det er i ferd med å utvikle seg regionale klasseskiller, og det er et stort spørsmål om norske politikere kan sitte rolig å se på at denne utviklingen forsterker seg for hver måned som går.

Digit-utvalgets anbefaling synes meget klok:

"Regjeringen anbefales å se hen til det svenske målet om at minst 40 prosent av alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s synkron nettilkobling innen 2015, og minst 90 prosent innen 2020. [...] Sikre felles graveregimer i kommuner og fylker for å forhindre unødvendige og sprikende krav. Sikre tilgang til å sette opp master og basestasjoner på offentlige grunn, installasjoner og bygninger i alle kommuner og fylker etter like vilkår, med selvkost som maksimal avgift."

Graveforskriften kommer snart ut på høring, og vi er meget spente på om Samferdselsdepartementet velger et samfunnsøkonomisk perspektiv eller et veiperspektiv. Ryktene sier noe midt i mellom. Kravet til gravedybde vil ha mye å si for utbyggingen av bredbånd i Norge og ikke minst hvilken sluttregning det offentlige selv vil bli sittende igjen med.

Et annet kapittel i rapporten fremhever igjen paradokset med at ikt ikke er et nasjonalt hovedsatsingsområde og ei heller er et satsingsområde hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. I rapporten kan vi lese følgende:

"På grunn av digitaliseringens gjennomgripende betydning for produktivitet og framtidig verdiskaping er et nivå på støtten som svarer til informasjonssektorens andel av nåværende verdiskaping utilstrekkelig."

For såkornfondene er andelen av investeringene i ikt-sektoren totalt (inkludert Informasjon og kommunikasjon) 38 prosent. Hvis dette er en indikasjon på andelen av innovasjonsinvesteringer som bør gå til digital tjenesteutvikling under markedsbetingelser, så tyder det på at både Investinor, så vel som de offentlige støtteordningene forvaltet av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, bør ha en vesentlig høyere andel til ikt.

Anbefalingen til utvalget er krystallklar:

"Virkemiddelapparatet må måle både digital verdiskaping i informasjonssektoren og digital verdiskaping som skyldes effektivisering og nye tjenester i andre sektorer. Målingene bør brukes til å utvikle bedre virkemidler for digital verdiskaping og verktøy for å måle effekter av disse virkemidlene. I neste omgang må disse verktøyene bli en del av grunnlaget for og virkemiddelbruken i den ordinære næringspolitikken."

Meget prisverdig har Digit-utvalget også tatt frem et verktøy nettopp for å måle og synliggjøre hvem som har mottatt støtte. Nå er det opp til politikerne å prioritere. Rapporten favner mye videre enn de temaene jeg har belyst her. Kapittelet om opphavsrett bør virkelig leses, og jeg lover dette er en NOU du ikke sovner av.

Per Morten Hoff, IKT-Norge

LES OGSÅ:

Vil ha digitaliserings-direktør