Energisk eksempel på samhandling

Energisk eksempel på samhandling

KRONIKK: Et internett for energisektoren knytter alle aktørene sammen.

Etterslepet etter finanskrisen gjør at mange er mest opptatte av å stabilisere virksomheten. Men de beste posisjonerer seg for innovasjon og vekst. Da kommer nye former for samhandling inn som et sentralt tema.

Hvor lett er det å raskt identifisere personer med rett kompetanse til en gitt oppgave, og dynamisk lage nye team som skal løse dem? Hvor god er man på å engasjere eksterne ressurspersoner inn i slike team – og sette opp helt nye måter å jobbe på? Eller å gjøre folk i stand til å jobbe produktivt med nødvendig dokumentasjon - uavhengig av sted, tid og utstyr?

Nye arbeidsmetoder

En helt ny undersøkelse viser at selskapene som oppnår best forretningsresultater har tre ganger flere initiativ for å sikre nettopp bedre samhandling. De beste etablerer arbeidsmetoder som stimulerer til økt samhandling, og som utnytter den samlede kompetansen internt og eksternt bedre.

Det aller beste eksemplet på dette i Norge finner vi i energi- sektoren. Her går universitetsmiljøet, ved NTNU, foran ved å muliggjøre samhandling på en ny skala. Tidligere har de etablert IO-senteret (integrerte operasjoner i olje og gass) der de samarbeider med industrien om nye og smarte løsninger. Dette flaggskipet i det høyteknologiske miljøet i Norge har nå satt i gang et prisverdig initiativ innen Smart Grids, for å sikre progresjon innen energiforsyningen i Norge.

Norge er godt forsynt med elektrisitet med energi fra fornybare kilder (vannkraft). Men vi opplevde i fjor at flere landsdeler nærmest fikk en energikrise, med mangel på kraft og skyhøye priser.

Plutselig er en av de største utfordringene å bygge monstermaster og/eller undersjøiske kabler med langt høyere kapasitet for å sikre kraftleveransene. Det er bra at man gjør strakstiltak for å løse kriser. Men man kan ikke bare løse energiutfordringen ved å bruke mer. Vi har noen klimamål, og CO2-trusselen henger over oss alle. Det er også mulig å tenke smart.

Internett for energi

Smart Grid blir nesten det samme som å lage et internett for energisektoren, der alle leverandører og forbrukere er knyttet sammen i et intelligent nett.

Et Smart Grid kan integrere alle kjente energikilder, vannkraft, solkraft, vindkraft og så videre. Det gjør det til og med mulig at hver enkelt husstand kan lagre energi for gjenbruk eller videre distribusjon. Ved hjelp av automatiske måleravlesere, oppnår man toveis kommunikasjon mellom hver enkelt bruker, være seg husholdning eller kontorbygning og kraftleverandøren. Da kan man motivere til å bruke strøm andre tider på døgnet, for å unngå "peak"-belastninger. Når elektriske biler om fem år vil kunne kjøre 50 mil før lading, vil smart grid kunne sikre ladestasjoner for disse land og strand rundt.

Gjennom sensorteknologi vil man kunne monitorere kraftnettet, og kunne ha tilstandsbasert vedlikehold av strømnettet, det vil si etter behov, heller enn etter faste tidsintervaller, og i stor grad redusere kostnadene.

Det kan bidra til at vi i Norge kan redusere utslipp av klimagasser, og sikre et stabilt og bærekraftig energitilbud. Initiativet, The Norwegian Smart Grid Centre Norway, i regi av NTNU, støttes av en lang rekke leverandører og forskningsinstitusjoner.

Styringsmodell

Teknologien er der i dag, det er snakk om å utnytte den og finne forretningsmodeller som sikrer aktiv utbredelse. Det er allerede store prosjekter på dette i land som Danmark, Tyskland, USA (Texas) og Kina.

Men som med internett, er spørsmålet: Hvem eier det – og hvem tar regninga for å komme til startstreken? Dette er en viktig sak å ta stilling til de nærmeste årene. Her trengs det en nasjonal styringsmodell som sikrer implementering.

Les om: