Etterslep på fysisk infrastruktur gir databoom

Etterslepet på den fysiske infrastrukturen i samfunnet har bygget seg opp gjennom flere tiår. Løftet som må til vil kreve vesentlig ingeniør- og it-kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Mye av infrastrukturen i byene i Europa ble bygget for 100-150 år siden. Den er gammel. Skinnegangene til Jernbaneverket og sporveiene er mange steder over 100 år. Kommunikasjon i denne sektoren foregår enda enkelte steder med morse – og det gjelder også i en rekke andre ”vestlige” land. Toget fra Oslo til Kristiansand tar omtrent like lang tid nå som for 100 år siden – nesten fem timer! Det er lengre tid enn buss og bil, og dermed lite konkurransedyktig.

Befolkningen i Norge har økt med 500.000 mennesker fra 2003 til 2013 (kilde SSB). Denne veksten vil fortsette – spesielt i byene, anslagsvis med mellom 20 og 30 prosent i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Bergen frem mot 2030. Alt dette gir et enormt press på strømnettet, veiene, jernbanen, bygninger, vann og avløp, sikkerhet og beredskap, helsetjenester og ikke minst miljøet.

Derfor må det store løft til for å skape en bærekraftig infrastruktur for fremtiden.

Et godt eksempel på dette er innen jernbane. Jernbaneverket skal bygge ut et helt nytt togstyringssystem – European Rail Traffic Management System (ERTMS). Det er et felleseuropeisk system for å styre og forbedre togtrafikken. Dette er besluttet innført gjennom Nasjonal Transportplan.

ERTMS har to hovedkomponenter; ETCS (European Train Control System) og GSM-R (som er jernbanetilpasningen av den offentlige GSM mobile radiostandarden).

Arbeidet går ut på å erstatte fysiske lyssignaler og fartsgrenseskilt langs sporet med informasjon på en skjerm i førerhuset. Dermed kan trafikkstyringssentralen programmere datamaskinen i toget med rute, hastigheter og gi kjøretillatelse over nettet ut til hvert tog.

Dagens relébaserte signalanlegg, ofte preget av feil som berører togtrafikken, bruker utvendige lyssignaler for å styre togene. ERTMS-systemet sender informasjon og kjøretillatelser via en monitor plassert i lokførerens hus, noe som gjør at de utvendige lyssignalene blir overflødige. ERTMS som nå er i prøvedrift i Østfold, er et enormt industrielt prosjekt som etter hvert blir implementert over hele Europa. Det vil gjøre jernbanen mer konkurransedyktig og sikrere og blant annet gjøre tog i stand til å krysse nasjonale grenser. Skinnegangen skal instrumenteres og sammenkobles i et IP-basert nett. Brukerne som får ansvaret for togstyringen, kan sitte i et kontrollrom og fange opp hendelser som at et objekt i skinnegangen har løsnet, før det skjer en ulykke.

Det blir et stort behov for instrumentering og sammenkobling fremover! Og sist men ikke minst store fokus på data til styring i sann tid. Dette er Big Data i stor skala!

Jernbaneprosjektet viser enda en gang at oppgradering av fysisk infrastruktur gir et stort behov for kompetanse i å anvende data. På samme måten som olje- og gassindustrien innfører "integrerte operasjoner" for å kunne overvåke og drifte sine offshore-installasjoner fra land, vil jernbaneeksperter kunne sitte i kontrollrom og kontinuerlig overvåke togtrafikken.

Denne måten å jobbe på er den neste fasen i den industrielle revolusjon. Åpne standarder gjør sammenkobling mulig av uendelig mange objekter. Og resultatet er at spisskompetanse, som ofte er mangelvare, kan utnyttes bedre uavhengig av tid og sted. Alt dette kan skåne miljøet, forbedre sikkerheten og redusere kostnader. Kompetanse om hvordan alle ting rundt oss blir instrumentert for kunne monitoreres, overvåkes, styres og vedlikeholdes blir en nøkkelfaktor i årene som kommer. Planene er der, prosjektene er i gang. Men ingeniører og it-eksperter har ofte jobbet hver for seg, og de må nå jobbe tettere sammen på tvers vi skal lykkes å heve oss. Og innen disse fagområdene er spørsmålet om det er nok av dem. I tillegg må man utdanne folk med begge kompetanser, som er mer T-formet (bredde og dybde) enn I-formet (dybde på ett område).

Derfor blir utdanning og kontinuerlig kompetansebygging meget viktig, både innen tekniske kjernefag, men også innen anvendelsen av Big Data. Vi har snakket mye om dette i it-sektoren, men stadig er dette et lite utbredt fag blant ingeniørene som skal gjøre mye av jobben. Akademia, bransjeorganisasjoner og Dataforeningen har mye å gjøre på dette området i årene som kommer!

Morten Thorkildsen, Dataforeningen