Evnen til å mestre store endringer

Evnen til å mestre store endringer

KRONIKK: Norge trenger politikk som fremmer entreprenørskap.

For noen dager siden så jeg at it-gründer Terje Wold gratulerte Linkedin med syvårsdagen på bloggen sin. Ikke en veldig høy alder. Og siden stiftelsen i mai 2003 har de rukket å få 60 millioner brukere.

En liten gruppe enda yngre bedrifter har enda flere brukere. Facebook startet i 2004, YouTube i 2005 og Twitter i 2006.

Hvor stor er så sjansen for at noen selskaper som enda ikke er etablert nå i 2010 vil prege media- og kommunikasjonsbransjene om fem til ti år? Og gjøre det med produkter vi i dag ikke klarer å forestille oss? Basert på erfaringene med sosiale medier de siste årene vil jeg si at sjansen er veldig stor. Innovasjonsdynamikken er helt enorm i disse bransjene og vil sannsynligvis øke ytterligere. Og da må man naturligvis være på rett sted til rett tid, man må ha litt flaks. Men flaks alene forklarer ikke alt, som den franske kjemikeren Louis Pasteur en gang sa det: "Chance favours the prepared mind."

Enorm vekst

Problemet eksisterende bransjer og bedrifter står overfor er derfor å forstå og prøve å forberede seg på at disse enorme endringskreftene vil ramme dem. Slik at man utnytter mulighetene og ikke ender opp som de mange som ikke forstår hva som foregår før man er blitt overkjørt. Jeg deltok som foredragsholder på helseministerens store Helsekonferanse 2010 for noen dager siden og snakket om internettsøk og sosiale medier i helse- og omsorgssektoren. Hvordan både pasienter og leger begynner letingen etter viktige helseopplysninger ved å bruke en søkemotor for å finne fram til relevant helseinformasjon, og deretter baserer sine beslutninger på det de finner på internett.

I tillegg er det en enorm vekst i ulike sosiale medier og delingsverktøy for både fagfolk og kronisk syke. Både pasienter og leger bruker sosiale medier som Patientslikeme.com og Health Central til å dele inforasjon og utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon. Det å være kronisk syk handler jo ikke bare om å finne medisinsk informasjon. Mesteparten av tiden handler det om helt andre ting, praktiske spørsmål, daglige utfordringer eller rett og slett det å være ensom.

Store muligheter

Helsesektoren er et godt eksempel på en bransje som kan finne store muligheter for innovasjon og nye virksomhetsmodeller i disse teknologiene, men den kan også bli overkjørt av endringskrefter man ikke forstår. Det samme gjelder undervisningssektoren, en annen sektor der man er vant til å flytte brukerne av tjenestene til ekspertene (og informasjonen som finnes i bibliotek og databaser), i stedet for å gjøre det som i dag er mest logisk, å levere tjenesten direkte der brukerne er til daglig via mobile og nettbaserte plattformer.

Det er ikke bare måten vi kan levere informasjon og tjenester til brukerne som er radikalt endret, også mengden tilgjengelig informasjon har eksplodert. Jeg så i et intervju med Googles Erik Schmidt i Information Week at han slo fast at mengden informasjon menneskeheten har skapt i hele sin historie og fram til 2003 var fem exabyte. I dag legges det fem nye exabyte med data på internett annenhver dag.

Men selv om Moores lov, raske datamaskiner, stor båndbredde og mye informasjon er flott, er det bare en start, en nødvendig plattform å stå på når fremtidens bedrifter og forretningsideer skal skapes. Utfordringen vi har, både skolen, offentlig sektor og eksisterende næringsliv, er å forstå og utnytte kraften i de endringene som treffer oss til å drive innovasjon. Og se de mulighetene for nye produkter og tjenester som andre ikke ser.

Ikke direkte politikerjobb

Hva kan vi gjøre for å forberede oss på de endringene som kommer og forsøke å være godt posisjonert for å utnytte mulighetene? Jeg har begrenset tro på at staten eller politikere skal være i stand til å plukke vinnerbedrifter eller teknologier. Jeg tror ikke politikere er spesielt gode på teknologi-innovasjoner eller ser ting andre ikke ser. Beslutninger tatt i styret i den enkelte bedrift, sammen med kundenes dom i markedet, fungerer langt bedre når en skal avgjøre hva man skal satse på.

Men det staten og politikken kan bidra ved er å bygge en kompetansebase og kunnskapsinfrastruktur som gjør oss bedre rustet til å mestre store endringer. Satser vil på høy kvalitet innen utdanningen, bygger forskningsinfrastruktur og stimulerer innovasjonsprosjekter på tvers av bransjer og bedrifter vil vi stå bedre rustet til å møte forandringene som kommer. Vi trenger rett og slett en kunnskaps- og innovasjonspolitikk som fremmer entreprenørskap og innovasjon.

Les om: