Forsker næringslivet for mye?

Forsker næringslivet for mye?

KRONIKK: Svaret er avhengig av hva man sammenligner med.

Er det for lite forskning i næringslivet? Eller er det egentlig ganske mye? Alt er relativt, som det heter.

Ulike regjeringen i Norge har i flere stortingsmeldinger om forskning gitt uttrykk for at det er et viktig politisk mål at næringslivet forsker mer. Jeg er enig i det. En slik posisjon har som sin viktigste begrunnelse at det er en klar sammenheng mellom hvor mye næringslivet forsker og landets økonomiske vekst og innovasjonsevne. Derfor er forskning i næringslivet bra for samfunnet og ikke bare for den enkelte bedrift. En annen grunn er at næringslivet i Norge bare forsker for rundt en prosent av BNP, mens næringslivet i de fleste andre land på vårt levestandardsnivå forsker bortimot dobbelt så mye. Derfor bør vi forbedre oss, dersom vi ikke skal tape i konkurransen om de klokeste hodene og de beste bedriftene.

Men man kan også velge et annet perspektiv og si at næringslivet forsker ganske mye i Norge. Ser man på tallene i den nettopp utgitte indikatorrapporten til Forskningsrådet så slår den fast at mens forskningen totalt i Norge har økt mye siden 1970-tallet, er det forskningen i næringslivet som har økt mest. Fra å være en tredel av all forskning i Norge i på 70-tallet så utgjør næringslivets forskning nå 45 prosent av all forskning i Norge. Frank Foyn i Statistisk Sentralbyrå svarer slik når han i Morgenbladet blir spurt om hvorfor næringslivet i Norge forsker så mye:

"Over en litt lengre tidsperiode er det en del av tjenesteytende sektor som forsker mer. Databehandlingssektoren har økt ganske betydelig. Der har vi sammenlignbare data tilbake til 1997, og de viser at innsatsen har økt ganske betydelig."

"I den grad det er lønnsomt"

Foyn peker på noe vesentlig, at hvor mye næringslivet forsker endrer seg når næringsstrukturen endres. Det er tjenestesektoren som har vokst mest, og hovedgrunnen til at vi har en så kraftig vekst i næringslivets forskning over tid er at den kunnskapsintensive tjenestesektoren, og særlig ikt-næringen, har vokst. Forskning i tjenestesektoren har nylig passert forskningen i industrien i Norge, og det at tjenestesektorens vokser raskest er en trend som vil fortsette. Vi må også huske på at deler av denne forskningen skaper økt verdiskaping også i andre bransjer, i den forstand at det for eksempel er programvare og ikt-systemer som bidrar til å gjøre industrien mer effektiv og innovativ enn før i tiden da industribedriftene jobbet i større deler av verdikjeden selv.

Morgenbladet stiller Frank Foyn et annet interessant spørsmål i intervjuet. De spør om det gir mening å være bekymret for at næringslivet forsker for lite? Han svarer:

"Jeg er jo statistiker, så jeg skal ikke ha noen mening om det, men jeg går ut fra at foretakene forsker i den grad det er lønnsomt for dem."

Sånn passe

Og det er jo dette som er kjernen. Hver bedrift forsker så mye som den må for å få til lønnsomhet. Det er normalt ingen grunn til å kritisere den enkelte bedrift for å forske for mye eller lite. Dersom det er et politisk mål å få næringslivet samlet til å forske mer er vi nødt til å endre næringsstrukturen i Norge. Først og fremst må vi ha flere kunnskapsbedrifter som forsker mer enn gjennomsnittet.

Så konklusjonen på spørsmålet om bedriftene forsker for mye eller for lite, er at ingen av delene er riktig. De forsker passe mye. Hvis man ønsker at næringslivet skal forske mer må man legge til rette for det gjennom virkemidler som stimulerer endringer i næringsstrukturen i retning av et mer teknologi- og kunnskapsintensivt næringsliv.