Forskere bør inngå nye allianser

Forskere bør inngå nye allianser

KRONIKK: Utenlandsk kompetanse bør brukes til å jobbe for oss.

Norsk næringsliv og samfunn trekker i stor grad veksel på verdifulle naturressurser. Dette har skapt velstand for oss gjennom de siste 40 år. Neste fase av vekst blir mer krevende. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne nye oljereserver. Vi møter miljøutfordringer. Samfunnet opererer med store effektivitetsproblemer innen områder som transport, helse, energi og vann.

Verden kaster bort 11,3 milliarder liter drivstoff i trafikkorker. Bare i Norge fyller vi opp flere titalls flylaster med pasienter og pårørende som skal inn og ut fra rutinekontroller, som i stor grad like godt kunne vært utført hjemmefra. Kontorbygninger, som står for 50-70 prosent av verdens CO2-utslipp, kunne drastisk redusert energiforbruket gjennom smarte sensorbaserte løsninger. Inntil 50 prosent av alt vann forsvinner gjennom lekkasjer i vannsystemene, og gamle vannsystemer forårsaker utslipp med tilhørende forurensning.

Mye kan gjøres

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette ved å utnytte potensialet i teknologien. Etter hvert som alt rundt oss blir instrumentert med brikker, lesere og sensorer, kan alt nå kobles sammen på nettet. Ikke bare mennesker, men alt mulig annet også, i alt fra utstyr til dyr og mat og natur. Kunnskap går i stadig større grad ut på å utnytte all denne informasjonen.

For at vi i Norge skal klare å utnytte mulighetene som ligger i dette, må det en stor grad av teknologibevissthet og e-modenhet til. The Economist gjennomfører hvert år en ranking av 70 ulike lands digitale modenhet.

I rankingen for 2010 lå Norge på en fin 6. plass. Vår tilbøyelighet til å anvende ny teknologi er helt på topp. Det er bra visjoner hos myndighetene. Vi har god tilgang på elektroniske tjenester. Når det gjelder forholdet mellom næringsliv, entreprenørskap, (antall nyetableringer) og evnen til innovasjon, skårer vi noe lavere. I disse tallene ligger hvor mye landet bruker på forskning og utvikling, samt antall patenter.

På denne måten rangerer man land ut fra hvor mye man fostrer av ny intellektuell kapital, produktutvikling og nye bedrifter og industrier.

Det er uten tvil mye god forskning som foregår i Norge, men det som skapes har en tendens til å ikke bli realisert til verdiskapende forretning.

Et eksempel på nyskaping innen helse er et verdensledende e-helse og telemedisin-miljø i Tromsø, (Nasjonalt Senter for Telemedisin og Tromsø Telemedisin Laboratorium) som i en årrekke har hatt løsninger for sensorbaserte telemedisin. Man har dokumentert i Norge og i mange andre land, at flere slike løsninger kan gi svært store gevinster for pasientene og for samfunnet.

Innen trafikkstyring har man gjennom ITS Norge og ulike studier fra mange land for lengst, bevist at intelligente trafikksystemer kan redusere køer, uten at vi trenger å bygge flere veier.

Innen vannforsyning har mange prosjekter over hele verden dokumentert store gevinster gjennom sensorbasert overvåkning av drikkevann eller havområder.

Energiselskapene kan unngå store "peak"-belastninger på nettet ved å motivere forbrukere til å endre sitt forbruk gjennom døgnet. Bygningene kan gjøres smartere slik at strømmen reguleres i alle rom etter behov.

Forutsetninger her til lands

Vi i Norge må også tilpasse oss et globalt marked også når det gjelder kompetanse. Antall velutdannede eksploderer i land som India, Kina og Brasil. Norge er et lite marked, og vi har høye kostnader.

Men i stedet for å se på verdensbildet som en trussel må vi se på det som en mulighet. Hva om vi fikk forskere, utviklere, og kompetanse fra andre steder til å jobbe for oss og med oss? Må de være ansatt i våre egne selskaper for å kunne bidra? Det er ikke mulig å gjøre alt selv her i landet, det er heller ikke noe poeng. Det er resultatet som teller. Nye samhandlingsløsninger og sosiale medier gjør dette mulig.

Man kan antagelig øke innovasjonen vesentlig i Norge på denne måten, ved å tenke nytt og åpent. Ved å inngå allianser der forskere, utviklere og kunnskap i stedet for å jobbe hver for seg, skaper resultater i et utvidet verdikjede på tvers av selskaper og akademiske institusjoner. Gode eksempler på noen som tenker slik er Statoil (gjennom forskningskonsortiet TAIL for noen år tilbake), NTNU (gjennom Senter for Integrerte operasjoner i olje&gass) og Tromsø telemedisin laboratorium.

Men vi må akselerere utvikling, testing og utrulling, der det er en god gevinstmulighet for samfunnet. På den måten blir det selvforsterkende, og til slutt selvfinansierende.

Vi må sikre at vi tar en større dose av den smarte medisinen. Dermed sikrer vi nytt og bærekraftig næringsliv. Vi har veldig gode forutsetninger gjennom et marked som er modent.

Mottoet bør være: smartere, mer, og raskere, nettopp her i Norge, fordi vi har forutsetningene.

Les om: