Framtida er digital

KRONIKK: Men den digitale revolusjonen være en utvikling over tid, mener Rigmor Aasrud.

Publisert Sist oppdatert

For et halvt år siden døde Steve Jobs. Grunnleggeren og sjefen for Apple vil stå sentralt når historien skrives om den digitale revolusjonen. Han bidro til å forandre livene til mange av oss. På samme måte som den industrielle revolusjon var en samfunnsendring som ikke skjedde fra en dag til en annen, vil den digitale revolusjonen være en utvikling over tid.

Det er 20 år siden internett, slik vi kjenner det i dag, ble etablert. Nå er det umulig å forestille seg et liv uten internett. Som samfunn og som enkeltpersoner er vi avhengige av nettet. Det betyr at vi er sårbare og må sørge for god sikkerhet og ta hensyn til personvernet. Men det gir oss også store muligheter for oss alle som privatpersoner, for næringsliv og offentlig virksomhet. Vi er fortsatt bare er i starten av den digitale revolusjonen.

Regjeringen jobber med en digital agenda for Norge. Det er en strategi for hvordan ikt kan bidra til verdiskaping og innovasjon i Norge. EU har også sin digitale agenda. For EU er det en av pilarene for å komme ut av den økonomiske krisen. Norge og norsk næringsliv er langt framme og det finnes en rekke suksesshistorier. Men også vi må bli bedre. Gjennom effektivisering, bedre forretningsprosesser og utvikling av nye tjenester har norske bedrifter store muligheter til verdiskaping ved hjelp av informasjonsteknologi.

Ikt-sektoren utgjør en stor og voksende del av økonomien vår og er allerede blant de tre-fire største målt etter omsetning. Med digital agenda for Norge ønsker vi å legge grunnlag for ny vekst, flere arbeidsplasser og bidra til at norske ikt-bedrifter også i framtida skal hevde seg i et globalt marked. Vi er godt rustet med mange kloke hoder og stabile rammevilkår.

Den økonomiske krisen krever vilje til nytenkning i både næringsliv og offentlig sektor. Det handler om å utnytte nye muligheter til nyskaping og verdiskaping. Men det handler også om å jobbe bedre og smartere. Vi må utnytte ressursene best mulig. Det gjelder både de økonomiske ressursene og arbeidskraften vi rår over. At vi i Norge har behov for flere varme hender i helse- og omsorgssektoren er godt kjent. Skal vi klare å få både penger og folk på rett plass er vi nødt til å se kritisk på hvordan det offentlige bruker våre ressurser.

Arbeidet med å fornye offentlig sektor er et arbeid som pågår kontinuerlig. Det skjer store reformer og det skjer små skritt i statlige virksomheter og ute i kommunene. Ikke alt får like stor oppmerksomhet som Pensjonsreformen, Samhandlingsreformen og NAV-reformen, for å nevne tre av de store reformene som pågår. Reformer som har pågått lenge og som er prosesser som må ta tid.

Når vi snakker om fornying av offentlig sektor handler det først og fremst om å bidra til å gjøre det mindre tid- og ressurskrevende for innbyggere og næringsliv å forholde seg til offentlig sektor. Samtidig må vi sikre bedre kvalitet for pengene på viktige velferdsområder. Digitalisering av offentlige tjenester og digital kommunikasjon med brukerne er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette. Et annet virkemiddel vil være forenkling av rutiner og ordninger i forvaltningen.

Mye skjer digitalt allerede med selvangivelse, søknader om studielån og en rekke andre tjenester på nett. Men det er mer og hente og det er et stort potensial som ligger i å utnytte digitalisering av forvaltningen bedre enn vi gjør i dag.

Økt digitalisering av offentlige tjenester vil gjøre det enklere for folk å få gjort unna sine ærender med offentlig sektor. Vi kan alle spare litt tid og energi som vi kan bruke på andre ting. Samtidig reduserer vi forvaltningens ressursbruk til informasjonsinnhenting og personlig betjening. Som samfunn, enkeltpersoner og næringsliv har vi mye på vinne på å være tidlig ute. Framtida er digital.