- Gi til forskning og utdanning!

- Gi til forskning og utdanning!

KRONIKK: Statsbudsjettet kan være starten på en heftig it-satsning.

5. oktober legger regjeringen fram Statsbudsjettet for 2011 i Stortinget. Det blir sannsynligvis et strammere budsjett enn vi er blitt vant til de siste årene, for de offentlige utgiftene kan ikke øke like mye som de gjorde under finanskrisen.

Men innenfor rammen av et stramt budsjett er det veldig viktig at budsjettet prioriterer investeringer i utdanning, forskning og modernisering av offentlig sektor.

It-bedrifter og andre kunnskapsbedrifter er tjent med at de offentlige utgiftene ikke øker mer enn økonomien ellers. Det er viktig for konkurranseevnen at privat sektor vokser raskere enn stat og kommune. Bedriftene må dessuten ha mulighet til å konkurrere om de kloke hodene, vekst i offentlige utgifter betyr at flere blir ansatte i det offentlige og at lønningene øker. Men innenfor rammen av et stramt budsjett er det viktig at utdanning, forskning og investeringer i en modernisert offentlig sektor er satsingsområder. Det er disse områdene vi må satse mest på og som bør vokse i årene som kommer.

Forksning og utdanning

Når Abelia vurderer om statsbudsjettet gjør oss bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer vil vi særlig vurdere tre ting:

For det første må budsjettet svare på det økte behovet det er for kvalifisert arbeidskraft. Tiltak for å få plass til flere unge i høyere utdanning, og aller helst flere realfagsstudenter trengs. Og satsinger for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet i Norge er viktig framover. Vi kommer til å ha behov for flere ansatte i helse- og omsorgsyrker når eldrebølgen slår inn. Dersom kunnskapsbedriftene skal få tak i nok kloke hoder, må det satses på utdanning på alle nivåer.

For det andre er det viktig å styrke satsningen på forskning i statsbudsjettet, og spesielt den næringsrettede og anvendte forskningen som bidrar til innovasjon og som legger grunnlaget for det vi skal leve av i fremtiden. Tiltak som økt av basisbevilgning til forskningsinstituttene, økte rammer for brukerstyrt forskning og skattefradrag for investeringer i forskningsbaserte såkornbedrifter, vil være viktige. Mens næringslivet bruker mye penger på ikt-forskning, er de offentlige bevilgningene til ikt-forskning fortsatt sørgelig lave. Noe som gir oss en konkurranseulempe når vi skal trekke til oss gode forskere og bedrifter til Norge.

Invester i teknologi

For det tredje vil knappheten på arbeidskraft og kompetanse i årene som kommer gjøre det enda viktigere å investere i informasjonsteknologi og gjennomføre omstilling og innovasjon i offentlig sektor. Eldrebølgen gjør at særlig helse- og omsorgssektoren vil trenge flere folk og få økte utfordringer i årene som kommer. Det eneste alternativet til å øke skattene eller redusere tjenestenivået, vil være å investere i teknologi som gjør det mulig å jobbe smartere. Offentlig sektor må øke innovasjonsgraden og en viktig forutsetning for å få til mer innovasjon er å ha bedre ikt-infrastruktur.

Nå kan man selvsagt hevde at et enkelt statsbudsjett ikke betyr så mye. Det er kortsiktig og det inneholder i liten grad ting som betyr så mye fra eller til for bedrifter som uansett må lykkes i et konkurranseutsatt marked, og ikke har tid og mulighet til å sette seg inn i statsbudsjettet likevel. Men selv om statsbudsjettet er kortsiktig og det tar lang tid å gjøre noe grunnleggende med næringsstrukturer og rammebetingelser, må man jo begynne et sted. Og statsbudsjettet for 2011 kan være starten på en kraftfull prioritering av utdanning, forskning og modernisering av offentlig sektor ved hjelp av ikt.

Les om: