Foto: Wikimedia Commons

BESTEFAR: Ford, som i sin tur påvirket Toyota, gjør at man med en viss rett kan hevde at Fredric Winslow Taylor (bildet) er bestefar til deler av lean produksjon. Foto: Wikimedia Commons

Frederick Winslow Taylor: Prosessforbedring i industrien

HVA ANDRE MENER: 21. mars er det 102 år siden Frederick Winslow Taylor døde. Han var ingen populær mann i sin samtid og er det vel heller ikke i dag.

I så måte er det kanskje ikke så farlig å være to år for sent ute til en 100 års-markering. På den annen side, denne mannen har kanskje påvirket arbeidslivet mer enn noen annen. Han synliggjorde nytten av å bruke eksperimentering og prosessanalyse til å forbedre produktivitet i arbeidslivet, og var trolig verdens første ledelseskonsulent. Verdt noen ord.

Frederick Winslow Taylor ble født inn i en relativt velstående kvekerfamilie, der plikt og selvkontroll var sentralt. Han skal ha vært ekstremt analytisk og forbedringsorientert med alt han foretok seg allerede fra barnsben av. Å spille krokket med unge Fred skal ha vært en prøvelse på grunn av alle beregningene han måtte gjøre. Han ble tatt opp på prestisjeuniversitetet Harvard. Veien mot å bli jurist, etter foreldrenes ønske, virket opplagt.

Overraskende nok valgte Taylor i stedet en ulønnet læregutt-jobb på gulvet i industrien. Etter noen år på gulvet avanserte han i gradene og ble arbeidsleder hos Midvale Steel. Arbeidet med prosessforbedring og utarbeidelse av prinsippene for vitenskapelig ledelse startet umiddelbart. Etter å ha jobbet knallhardt og med kun delvis hell for å få det han kalte ”en full dags arbeid” ut av arbeidere, som tidligere hadde vært hans likemenn, fikk han nok. Han startet sitt eget firma og ble trolig verden første ledelseskonsulent.

Taylor er kjent for de mange målinger og eksperimenter han gjorde som innleid konsulent hos Bethlehem Steel. Et illustrerende eksperiment er det han gjorde på bruken av spader. Mennesker har spadd i tusenvis av år, og man skulle tro at vi gjennom dette hadde nådd en nær optimal bruk av spader. Dette var langt fra tilfelle og mer eller mindre samme type spade ble brukt for alle typer jobber. Taylor gjennomførte eksperimenter med ulik spadedesign og kom fram til det han mente var optimalt utvalg av spader for ulike type jobber.

I tillegg til utallige undersøkelser og forbedringer av arbeidsprosesser tok Taylor ut hele 42 patenter. De fleste var innen produksjonsindustri, men også innen golf, tennis, og til og med dyrking av gressplen hadde han patenter. Taylor var ikke glad i å skrive, og det finnes relativt lite skriftlig fra hans hånd. Hans hovedverk, ”The principles of scientific management” er en kort og lettlest bok. Boka ble fort svært populær både i USA og mange andre land, på tvers av svært ulike politiske styringssystemer.

En hovedide i vitenskapelig ledelse er at arbeidsprosesser bør deles opp i steg, beskrives, måles, analyseres og forbedres, og at dette er en lederoppgave. I dette inngår at bedrifter bør ha gode prosesser for å finne fram til og/eller lære opp de mest egnede arbeiderne, samt fjerne alle unødvendige steg i prosessene. Særlig fokuset på å fjerne alle unødvendige steg, sammen med at Taylor påvirket Henry Ford som i sin tur påvirket Toyota, gjør at man med en viss rett kan hevde at Taylor er bestefar til deler av lean produksjon.

Systematiske målinger og analyse av arbeidsprosesser var svært uvanlig da Taylor startet med det. De ytterst få som gjorde slike analyser, som oppfinneren av hovedprinsippene til den moderne datamaskinen Charles Babbage [1], var for lite knyttet til industrien til å ha noen innvirkning på den. Evidensbaserte arbeidsprosesser, til erstatning for ekspertbaserte, rene insentivbaserte og tradisjonsbaserte, startet dermed i praksis med Taylor. [2]

Systematiske målinger og analyse av arbeidsprosesser var svært uvanlig da Taylor startet med det.

Taylor hadde opplevd mye bevisst lavproduktivitets arbeid (soldiering) blant industriarbeidere mens han selv jobbet på gulvet. Hans syn på hva som motiverte arbeidere og i hvilken grad arbeidere måtte ledes gjennom detaljerte, evidens-baserte prosesser og overvåkes bærer sterkt preg av det. Taylor mente, trolig noe naivt, at hans vitenskapelige ledelse ikke bare ville løse lavproduktivitetsproblemet, men også fjerne konflikten mellom arbeidere og bedriftseieren, gjennom ”…  å gi arbeideren det han ønsker mest – høy lønn – og arbeidsgiver det han ønsker – lave kostnader…”[3].

Paradoksalt nok synes Taylor å mene at lederen, i motsetning til arbeideren, ville være mye mer opptatt av bedriftens ve og vel (heartily cooperative). Dette i overkant positive synet på lederens motivasjon hevdes å være en medvirkende grunn til at vitenskapelig ledelse ofte fungerte dårlig [4]. Vitenskapelig ledelse kan lett brukes av ledere til å fremme personlige mål og ikke bare bedriftens mål.

Arven etter Taylor, 102 år etter hans død, er variert. Det er i dag stor enighet om at et effektivt arbeidsliv er svært viktig for alles velstand, og at det er riktig å jobbe mot å bli stadig mer produktiv. Bruk av eksperimentering, målinger, analyser og prosessbeskrivelser er fortsatt viktige virkemidler for dette formålet. Mange av produkt- og prosess-innovasjonene til Taylor og hans etterfølgere har vi med oss i dag, ikke minst innen prosjektledelse. Gantt, han med Gantt-diagrammene, er et eksempel på dette.

Å innføre detaljerte steg-for-steg beskrivelser og målinger er neppe gjennomførbart eller særlig effektivt.

På den annen side har vi etter hvert automatisert det aller meste av arbeidet av den manuelle, repetitive typen Taylor analyserte. Kunnskapsbaserte oppgaver stiller tilleggskrav til jobbinnhold, medvirkning og autonomi for å skape produktivitet, samt at det meste av arbeidet er mentalt og vanskeligere å analysere.

Å innføre detaljerte steg-for-steg beskrivelser og målinger av, for eksempel, gjennomføring av it-utvikling, i tråd med Taylors ideer, er derfor neppe gjennomførbart eller særlig effektivt. Flere forsøk på dette er gjort, ingen med særlig hell. Neste gang noen forsøker seg på slike  – og det vil sikkert komme – bør man reflektere over hvilken type oppgaver Taylor bygget sin vitenskapelig ledelse på og for hvilke type oppgaver den har vist seg å egne seg dårligere.

Evidensbasert bruk av prinsippene for vitenskapelig ledelse, noe kanskje Taylor selv ville ha bifalt, er trolig en god ide.

Magne Jørgensen er professor ved Simula Research Laboratory.