Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

KRONIKK: Svaret er enkelt og greit at vi skal arbeide, akkurat som nå

Publisert Sist oppdatert

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og tar en dag slutt. På norsk sokkel er produksjons-nedgangen allerede i gang. Hva skal vi leve av da? Svaret er kunnskap og teknologi.

Ikke misforstå. Det investeres fortsatt mye penger i oljevirksomhet. Så mye at 2012 vil være all-time high ifølge prognosen, da vil oljevirksomhetens andel av norsk BNP være 26 prosent.

Men så snur det og i 2030 vil den ha falt til 11 prosent, det er et veldig bratt fall. Dette skjer akkurat samtidig som eldrebølgen slår inn for fullt, noe som gjør at det både i offentlig sektor og i privat tjenestesektor vil være stort behov for mer arbeidskraft.

To viktige spørsmål

Statistisk Sentralbyrå (SSB) stiller i rapporten "Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten - hvor store blir utfordringene for norsk økonomi" to viktige eksistensielle spørsmål om konsekvensene av dette fallet i oljeproduksjon. De lyder:

a) Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? og

b) Kan vi leve av å klippe håret på hverandre?

På spørsmålet om hva skal vi så leve av når oljen tar slutt er SSBs svar klart og tydelig: Vi skal leve av arbeid, akkurat som nå. Siden det meste av inntektene havner i pensjonsfondet, er vi heller ikke i dag så avhengig av oljen som mange tror:

"Svaret er enkelt og greit at vi skal arbeide, da som nå. Det er nemlig ikke slik at vi i dag lever av oljen. Faktisk lever vi nesten ikke av olje i det hele tatt! Vi utvinner petroleum og sparer grunnrenten. De som lever av oljen er de ansatte i oljeselskapene, men de arbeider som oss andre. (...) Forventet realavkastning av SPU utgjør nå om lag fire prosent av Norges nasjonalinntekt, eller om lag fem prosent av Norges nasjonalinntekt fratrukket petroleumsrenta. Det er dette som er oljepengebruken i handlingsregelen og den tilsvarer altså knappe to år med normal økonomisk vekst her i landet, eller to ukeverk med produksjon hvert år."

Klippe håret

Men kan vi egentlig leve av å klippe håret på hverandre? Ja, sier SSB, i hvert fall kan vi leve av å selge ulike tjenester som hårklipp til hverandre. Tjenester ikke er mindre verdifulle enn vareproduksjon i en moderne kunnskapsøkonomi, tvert imot:

"Det avanserte tjenestesamfunnet vi lever i nå, er speilbildet av at vi lever i et av verdens rikeste land med høy grad av arbeidsdeling. Alle rike land i hele verden lever i stor grad av å "klippe håret på hverandre". Når en større del av befolkningen i Norge framover blir avhengige av omsorg, er det rimelig at produksjonsstrukturen vris i retning av tjenesteproduksjon det vi si "hårklipping". Vi blir også rikere, noe som innebærer et ønske om å øke andelene av budsjettet som går til tjenester. En kan også spørre seg om hva tjenesteproduksjon er. Det er ikke bare hårklipp. Det er mer fritidsaktiviteter og turisme, det er kulturaktiviteter og underholdning og ikke minst undervisning og helsetjenester. Men tjenestesamfunnet omfatter også outsourcing ved at produksjonsaktiviteter som tidligere blant annet ble oppfattet som en integrert del av produksjonsprosessen innenfor vareproduksjon, nå blir tjenesteproduksjon. Skillet mellom vare- og tjenesteproduksjon er derfor ikke alltid så relevant."

Problemet er med andre ord ikke at oljevirksomheten bygges ned eller at tjenestenæringene vokser. Utfordringen vil være å utvikle en tjenestenæring som er enda mer kunnskapsintensiv, ikt-intensiv og internasjonalt konkurransedyktig, og som kan generere de inntektene som skal til for å finansiere utdanning, helse og mer eldreomsorg.