Hvorfor bry seg med Twitter?

Hvorfor bry seg med Twitter?

KRONIKK: Sosiale medier brukes med hell av det offentlige i dag.

Jeg hadde twitret i tre uker. Orientert meg i det nye mediet – plukket opp et og annet om kutymen i dette relativt unge samfunnet – begynt å lære meg å bruke kanalen.

Jeg hadde kvitret om Difis aktiviteter og tilbud, gjengitt andres glupe innlegg, diskutert fag. Jeg var på vei, med daglig nye "followers". Selv om jeg ikke var på nivå med Twitterkongene og -dronningene der ute, fikk jeg stadig flere lovord fordi jeg som direktør hadde gitt Difi et personlig ansikt i en ny kanal.

Så nevnte jeg til kona at jeg nå twitret, på vegne av Difi. "Hvorfor?", spurte hun, og så granskende på meg, før hun kastet seg uti det nye mediet selv. Søkte meg opp, skummet gjennom meldingene mine, så litt på strømmen av meldinger fra de jeg fulgte. Så gjentok hun spørsmålet – fortsatt skeptisk: "Men hvorfor gjør du dette?"

Når målgrupper

Diskusjonen som fulgte ble interessant og engasjert, og jeg må innrømme at jeg (som vanlig) hadde noe å tygge på etterpå. Den minnet meg på noe denne avis tok opp på lederplass da Difi lanserte sin veileder for sosiale medier for et par uker siden: Det blir aldri feil å ha et kritisk blikk på hvorfor man bør bruke sosiale medier, hvorfor det er viktig. Samtidig er det lett å glemme at sosiale medier er mer enn Facebook og Twitter, som Ingrid Stranger-Thorsen kommentererDifis blogg om temaet. Blogger, digitale samarbeidsrom og kunnskapsbanker, eksemplene er mange på hvordan sosiale medier allerede brukes med hell av det offentlige i dag.

"Trussel eller mulighet" er ofte distinksjonen som settes opp når sosiale mediers rolle i arbeidslivet diskuteres – da gjerne av folk som er opptatte av å se nettopp mulighetene. Spørsmålet bør heller være "når er det relevant?"

Jeg er skeptisk til det å fremme et bestemt sosialt medium som noe alle virksomheter – offentlige eller private bør ta i bruk. Det vesentlige er at virksomhetene har fått nye kommunikasjonskanaler, nye virkemidler i sin portefølje. Fremdeles har vi en kjernevirksomhet, og den er for de aller fleste av oss ikke å være på Twitter eller å blogge.

Det offentlige må vurdere sosiale medier ut fra hvordan de kan bidra til egen kjernevirksomhet. Mer presist har offentlige virksomheter ofte behov for å nå ulike målgrupper med informasjon, de arbeider for brukermedvirkning, åpenhet og innsyn i egne arbeidsprosesser, og de kan bedre kvalitet og effektivitet på eget arbeid gjennom samarbeid med andre. Brukt bevisst, kan sosiale medier brukes til alle disse formålene. I testversjonen av veilederen, som vi nå ønsker kommentarer på, viser vi gode eksempler fra blant annet Lånekassa, Barneombudet og Tromsø kommune.

Distraksjon

Samtidig må du være ganske nyfrelst og blåøyd for å unngå å se at sosiale medier også kan være en distraksjon. En tidstyv. Kan være betenkelig i et demokratiperspektiv. Diskutabelt som et bidrag til effektivitet og kvalitet.

Det at folk sitter og twitrer på konferanser og møter om hva de er med på er kanskje bedre enn at jeg får høre om joggeturene deres eller hva de hører på av musikk, men er det et gode? Hvor representative er disse kanalene? Som andre medier, kan de nye brukes på mange vis. Jeg er ikke imot aviser fordi det er mye sladder i løssalgsavisene. Men jeg gleder meg til en mer nyansert debatt om sosiale medier – i det offentlige og andre steder.

Difi skal undersøke og dokumentere bedre effekten av sosiale medier i tiden som kommer, som et grunnlag for den debatten.

Takk til Therese, for ditt skeptiske spørsmål her om dagen. Du minnet meg om en åpenbar sannhet i debatten om sosiale medier, som av og til blir borte et sted mellom angsten og entusiasmen: Husk på formålet med hva du gjør, hva du prøver å oppnå.