Hvorfor er ikke alt på nett?

Hvorfor er ikke alt på nett?

KRONIKK: Å få alle tjenester på nett vil gjøre alt bedre for alle.

Norsk forvaltning skal ha som ambisjon å være blant de aller fremste i verden til å bruke ikt. Ikt og utvikling av digitale tjenester er det som kan bidra mest til positiv fornying i offentlig sektor i årene som kommer. Å få alle tjenester på nett vil gjøre det enklere, kjappere og tryggere for innbyggeren, og enklere og mer effektivt for offentlige virksomheter. Det er vinn-vinn.

Regjeringens strategi for framtidens offentlige tjenester kaller vi Digitalt førstevalg. Det har ingenting verken med stortingsvalg eller kommunevalg å gjøre, men betyr at den digitale – den elektroniske – måten å tilby tjenestene på skal være den foretrukne. Altså førstevalget.

I Norge har vi kommet langt når det gjelder å digitalisere offentlige tjenester. Vi er verdensledende når det gjelder elektroniske tjenester for næringslivet, og selv med noen humper i veien er også den elektroniske selvangivelsen helt i verdenstoppen.

Men vi har en jobb å gjøre. Vi skal bli bedre. Gjennom internasjonale undersøkelser ser vi at andre land utvikler seg raskere enn oss. Vi må skru opp tempoet dersom vi skal kunne opprettholde ambisjonen om å være blant de fremste i verden på eforvaltning.

Digitalt førstevalg

Difi har nettopp levert en rapport til meg som viser hva statlige virksomheter mener er til hinder for et digitalt førstevalg – og hva som må til for å komme dit. Engasjementet ute i virksomhetene og departementene er stort når det gjelder å legge vekt på digital tjenesteutvikling rettet mot både innbyggere og næringsliv.

Rapporten fra Difi gir meg en god pekepinn på hva vi skal jobbe med for å legge til rette for digital tjenesteutvikling.

Virksomhetene Difi har snakket med peker på at de er avhengige av gode fellesløsninger som alle etatene kan bruke, slik som MinID og Altinn er glimrende eksempler på. Utfordringen, i følge virksomhetene, er å få noen til å ta kostnaden med å utvikle slike løsninger, som skal brukes av andre og som andre får gevinst av. De etterlyser finansieringsmodeller som fremmer slik utvikling. De etterlyser også at budsjettsystemene må gi uttelling for langsiktige investeringer, slik at det blir enklere å satse på utvikling av nye systemer. For bare noen uker siden mottok jeg flere forslag for å gjøre noe med nettopp dette. Disse innspillene er nå til vurdering i departementet. Vi skal jobbe videre med dette.

Virksomhetene peker også på at vi må ha regelverk som er tilpasset en digital fremtid slik at vi kan satse på digital kommunikasjon og elektronisk saksbehandling. Det er jeg helt enig i, og derfor er vi allerede i gang med å se nærmere på blant annet eforvaltningsforskriften.

Digital agenda

En annen ting Difi peker på er at det er store forskjeller mellom virksomhetene når det gjelder holdninger, kunnskap, type utfordringer og faktiske prioriteringer av it som virkemiddel i tjenesteutviklingen. Et helt grunnleggende premiss i det videre arbeidet er derfor at offentlige virksomheter har kunnskap om og forstår at digitalisering kan bidra til at nettopp deres virksomhet og deres brukere vil få en enklere og mer effektiv hverdag, samtidig som tjenestene blir bedre.

Virksomhetene etterlyser sterkere politiske prioriteringer, og en klar overordnet plan for innføring av elektroniske løsninger i staten i følge rapporten fra Difi. Når virksomhetene etterlyser en felles plan, er det noe jeg tar på alvor. Vi er i gang med å lage en digital agenda for Norge, og nå skal jeg gå igjennom rapporten grundig og se hva mer vi må gjøre.