Industridød og ikt

Industridød og ikt

KOMMENTAR: Valgkampen i 2009 bør være mindre opptatt av fortiden og mer opptatt av hva vi skal leve av i fremtiden.

Onsdag i forrige uke var jeg på bedriftsbesøk i Grenland sammen med Torbjørn Røe Isaksen, Høyres førstekandidat i Telemark ved stortingsvalget i september. Han er en av kandidatene ved valget til høsten som har vist størst interesse for de fremvoksende kunnskapsbaserte ikt-klyngene vi ser i blant annet Grenland.

Vi besøkte Baze Technology og EDB Industri i Herøya industripark, det kanskje største symbolet på Norges ledende rolle innen kraftkrevende prosessindustri. Her er opphavet til Norsk Hydro, Yara og flere andre norske bedrifter. Og det er også denne industrien som er opphavet til ikt-bedrifter som Baze Technology og EDB Industri.

Samspill

Det skjer ikke en overgang der industrien legges ned og helt nye bedrifter dukker opp i helt andre bransjer. Det som skjer er et tett samspill mellom industri og ikt. Ikt er plattformen for bedre og mer effektive måter å styre industriprosesser. Ikt bidrar til at industrien i Norge er konkurransedyktig selv om vi har et høyt kostnadsnivå. Industrien trenger ikt. Men denne delen av ikt-næringen trenger også industrien. Dels som kunde.

Men også som kompetansepartner. For effektivisering av norsk industri er ikke primært en softwareutfordring. Det er en styrings og ledelsesutfordring. Du kan ikke lage god software uten å skjønne hvordan bedriftene er skrudd sammen og hva som kan endres.

Dette samspillet mellom ikt og industri har noen viktige konsekvenser det er viktig ikke å fortrenge:

For det første skaper ikt en mer effektiv og konkurransedyktig industri enn før. Men dette er også en industri med færre ansatte pr. produserte enhet. Noen industrier klarer ikke å være konkurransedyktige i Norge uansett. Noen, som papirindustrien, kan kanskje opprettholde noen få hypermoderne fabrikker, men de vil ha færre ansatte enn før. Andre industrier bygges opp, som for eksempel solcelleindustri. Men også disse vil ha få tradisjonelle arbeidere. Man kan skylde på ikt, men man før heller takke ikt for at det tross alt er en industrifremtid i et høykostland som Norge.

Muligheter

Den andre konsekvensen er at dette samspillet skaper muligheter for norsk ikt-næring lagt utover Norges grenser. Med utgangspunkt i erfaringer i blant annet Grenland kan man selge tilsvarende løsninger til prosessindustri og oljeindustri verden over. Og alle er på jakt etter måter å kutte kostnader og automatisere produksjonen. Og selv om industri legges ned i Norge kan det likevel bli en netto tilvekst av arbeidsplasser fordi industriens kunnskaps- og ikt-partnere vokser.

Da vi var i Grenland onsdag besøkte vi også en av Baze Technologys mest krevende kunder, Aker Borgestad Operations. De opererer det første olje- og gassfeltet på dypt vann offshore India i Bengalbukten. Det flytende produksjonsskipet bruker software fra Baze Technology til å tilrettelegge for en samhandlingsløsning der ansatte på skipet og ansatte på operasjonsrommet i Brevik i Telemark samhandler i samtid og har tilgang til samme data.

Dette er et banebrytende olje- og gassprosjekt som skjer i samarbeid mellom en indisk operatør som bruker en norsk leverandør med et helt nytt driftskonsept til å gjøre jobben, og en norsk ikt-bedrift som har levert den plattformen som gjør dette mulig.

Det er med andre ord mulig å outsource deler av arbeidsprosesser fra India til Norge. Og der er mulig å selge software fra Norge til India. Klarer vi å få fram flere bedrifter som har ambisjoner om å være ledende på slike områder er det ikke så farlig om et par ulønnsomme papirfabrikker på stenge. For da har i stedet skapt masse nye arbeidsplasser innenfor områder der det vil skje sterk vekst framover.

Pål Chaffey, Abelia